Leksikon:Åring

Åring eller årunge, æring, m., i mange bygder over hele det sørlige Norge betegnelse på årsgammel hest (ofte sammensatt: åringshest, åringsmerr osv.). I mer spredte bygder i samme landsdel er åring brukt om 1–2 års okse (sjeldnere også kvige). Denne betydningen er alminneligst i Øvre Gudbrandsdal og deler av Nordmøre og Romsdal. Jfr. vetrung. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.