Leksikon:Finneskatt

Finneskatt, skatt pålagt samene i Nord-Norge, opprinnelig en ren veidemannsskatt. Til gjengjeld slapp de blant annet leidang. Finneskatt ble tidligst betalt i to skatteklasser (halve og fulle skattefinner). Finneskatt av fastboende sjøsamer ble på 1600-tallet kalt sjøfinneskatt (beregnet i penger), og finneskatt av fjellsamene som kom ned til kysten lappeskatt eller sjølappefrelse (avgitt i naturalia). Finneskatt ble innkrevd fra Salten og nordover. De fleste sjøsamer og fjellsamene betalte dessuten skatt til Sverige, til dels også til Russland. Etter Kalmarkrigen (1611–13) avsto Sverige fra sine (og de russiske) skattekrav på sjøsamene, og omtrent samtidig ble disse pålagt leidang (s.d.). I 1666 solgte staten finneskatten (med finneleidang osv.) til private i forbindelse med krongodssalget i Nord-Norge. H.D.B.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.