Leksikon:Fløyte

Fløyte (fløytskip)

Fløyte eller fløytskip (nederlandsk fluitschip), temmelig flatbunnet, tremastet handelsfartøy med fyldig skrog, rundt gatt og høy kahytt akter. Akter­speilet kunne være rikt utsmykket. Fokkemast og stormast hadde råseil, mesanmasten latinerseil samt i enkelte tilfeller et toppseil på rå. Fløyter kunne dessuten føre et råseil under baugsprydet (såkalt blinde). Jf. seil. Den første fløyten skal være blitt bygd i 1595 i Hoorn, Nederland. Skips­typen hadde stor anvendelse som lastefartøy i Europa, særlig i 1600-årene. Størrelsen varierte meget – i dansk-norske tollregnskaper før 1700 fra 30 til 259 lester – og riggen ble avpasset etter den. Vanlig bemanning før 1700 var 8–13 mann. Den engelske betegnelsen på fløyte var pinkship. (P. Holck: Cort Adeler s. 157; Håndbog for danske lokalhist., art. «Pinkskib».) H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.