Leksikon:Kjerrat

Kjerrat, m. (tysk Kehrrad, n., vendehjul).

I. Ved bergverk betegnelse på det vasshjulet som drev gjøpelen (heiseinnretning for malmtønner). En slik kjerrat var et overfallshjul utstyrt med to rader skovler vendt i hver sin retning. Ved å slippe vannet på den ene eller den andre av skovleradene kunne hjulet settes i bevegelse i ønsket retning. Kraftoverføringen fra kjerrat til gjøpelen skjedde ved hjelp av stangfelt (s.d.).

II. Ved sagbruk og liknende betegnelse på en innretning til transport av tømmer. Den besto av en stålkjetting, som i begge ender av kjerrat var lagt over et tannhjul; tennene grep inn i kjettingleddene. Kjettingen hadde dra-jern med haker som stokkene ble festet i. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.