Leksikon:Koppskatt

Koppskatt (av tysk Kopf, n., ‘hode’), personskatt, på 1600- og 1700-tallet som regel med preg av å være en ekstraordinær skatt, men periodevis temmelig årviss.

Koppskatten 1645 var en engangsskatt som skulle betales av alle over 15 år. Satsen var 8 skilling per person i bonde- og fiskerhushold og 6 sk. for husmenn og håndverkere, mens bygdelensmenn, sogneprester og byborgere skulle gi 1 riksdaler pr. person; byenes borgermestre og rådmenn 1½ speciedaler, og adelspersoner 6 speciedaler (direktiv fra stattholderen, som ligger som vedlegg til lensregnskap for Lista len 1645). Koppskattelistene 1645 blir ofte brukt til beregning av folketallet. Listene gir som regel navn på husholdets hovedperson, i en del tilfeller også navn på andre husstandsmedlemmer.

I 1680- og 1690-årene samt i 1711 (forordn. 1. juni) ble det gjentatte ganger krevd koppskatt av alle unntatt «den menige almue» på landet, enkelte kategorier militære, og fattige. Satsene varierte fra 18 riksdaler for rangspersoner og deres hushold til 2 ort for håndverksfolk på landet og 1 ort (1711: 1 ort 8 sk.) for strandsittere og ugifte menn «som ikke er bosatte». Forordn. 24. aug. 1743 krevde koppskatt av hele landet unntatt Finnmark, men ikke av vanlige bønder, klokkere, husmenn og innerster (som ikke var håndverkere). Fritatt var også militære personer i krigstjeneste, innrullerte dragoner, soldater og orlogsmannskaper, samt fattige. Enker slapp med halv skatt.

Se også ekstraskatten 1762. H.W.

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.