Leksikon:Ratesyke

Ratesyke m. (dansk radesyge), smittsom sykdom som særlig var kjennetegnet ved ondartede sår, og som i realiteten visstnok som regel var gammel (tertiær) syfilis. Ratesyke var utbredt, særlig på Sør- og Sørvestlandet, fra begynnelsen av 1700-tallet til 1840-årene. I Telemark er ratesyke kalt fillesjuke. Ratesyke ble blandet sammen med spedalskhet, og ordet er ofte brukt ensbetydende med det. Første ledd i ratesyke er rata/raten, adj., dårlig, ond. Betegnelsen er forklart med at sykdommen hadde en uheldig innvirkning på sinnelaget. (O. Bø: Folkemedisin og lærd medisin s. 22.)H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.