Leksikon:Tidung

Tidung eller tiding, m. (norrønt tíðungr, m.).

I. Voksen, avlsdyktig okse (tidungs-okse, -stut). Slik er ordet brukt på strekningen Sunnhordland– Sunnmøre, ifølge Aasen også i Trøndelag.

II. Okse eller kvige i alderen cirka 2–3 år. Denne betydning av ordet er kjent fra de øvre bygdene i Hallingdal og Numedal, i øvre og vestre Telemark, Setesdalen, Suldal og Røldal. Tidung betegner i dette området alderstrinnet etter vetrung (se dette). Kjønnet uttrykkes ved sammensetning: tidungs-stut, -kvige.

III. Okse på 2–3 års alder. Uvdal og Tinn. Jamfør frums(a), f. (O. Bandle: Haustierterminologie s.276f.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.