Leksikon:Vetrung

Vetrung eller vintring, m., årsgammelt (1/2–1 1/2 års) husdyr. I Fjordane, på Sunnmøre og i Nord-Gudbrandsdalen er vetrung oftest brukt om hest. Lenger sør på Vestlandet, i Numedal og øvre Hallingdal betegner vetrung som regel årskalv (yngre enn tidung II, s.d.), men i Hardanger, Rogaland, Setesdalen og det nordvestlige Telemark dessuten (eller utelukkende) årsgammel sau (eller geit). I bygder der flere betydninger forekommer, kan begge former av ordet være brukt (Innvik i Nordfjord: vitring = hest, vetronge = kalv). Jf. åring. (O. Bandle: Haustierterminologie s. 234f., 290f.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.