Lillestrøm Meieri
Lillestrøm Meieri ble opprettet i 1891 av gårdbrukere i Skedsmo og Fet. Lillestrøm Spareforenings gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september 1995. I 1991 skiftet meieriet navn til Romerike meieri, og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i 2008.
Initiativet kom fra en fetsokning
Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, tok initiativet til å opprette meieriet. 13. mars 1891 var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje.
23. april ble den første meiersken ansatt, Anna Semelenge. Hun fikk en lønn på kr. 60,00 pr, måned, og det ble innredet en leilighet til henne i meieribygningen.
Dårlige lokaler
De første lokalene var primitive, og de hadde blant annet sparsomt med lys. En parafinlampe ble først tent da det var så mørkt at en ikke kunne telle penger. På dagtid sivet arbeidslyset inn gjennom ytterdøras vindu. I 1910 fikk meieriet lagt inn elektrisk lys.
På bakrommet var det to store kjølekummer, en separator og en kjerne. Kjernen ble drevet av en oppstående hestevandring som leverandørene måtte kjøre etter tur.
Begynnervansker
Allerede i 1892 meldte de økonomiske problemene seg, og i de neste 12-15 åra var det vanskelig å opprettholde driften. Vanskeligheten skyldtes blant annet at aksjonærene ikke var lojale. Det hendte at de leverte melka direkte til kjøpmennene eller forbrukerne. Meieriet møtte dessuten hard konkurranse fra kjøpmenne som ville ha del i melkeomsetningen fordi den dro med seg annen handel. I tillegg påbød Lillestrøm Sundhetskommisjon bedre renslighet og økt standard på lokalene. Bøndene i Rælingen ble oppfordret til å levere melk til meieriet, men de fleste rælingsbøndene kjørte melka til Kristiania eller solgte den til Jøndals melkeutsalg i Voldgata. De mente at det var opplagt at et meieri i Lillestrøm ikke ville lønne seg.
Ny meieribygning
Omkring 1910 bedret økonomien seg, og generalforsamlingen besluttet å oppføre en toetasjers murbygning like ved jernbanen. Den stod ferdig 1911 og kostet kr. 35000. Andre etasje ble leid bort til Lillestrøm Telefoncentral.
Meieridriften effektiviseres
I 1920- og 1930- åra økte omsetningen, og det ble oppført tilbygg og kjøpt inn mer utstyr. Fra 1931 ble Ragnar Fyhri ansatt som fast melkekjører. Han holdt selv bil, og dekket utgiftene av månedslønna på kr 250. Det samme året ble det ansatt meieribestyrer og ekspeditrise til utsalget. Da ble også det første kassaapparatet innkjøpt sammen med utstyr for levering av flaskemelk. I 1930-åra ble det opprettet melkeutsalg på Kjeller og i Rælingen.
Brann i 1937 – nye meieribygninger
18. april i 1937 brant meieribygningen, og ny bygning i tre etasjer ble reist. Den ble for liten etter kort tid, og en utvidelse ble foretatt i 1948. Dette året ble Solheimsgata 3 kjøpt, og etter en lang og vanskelig prosess sto nytt meieri på 775 kvm ferdig i 1953. Dette var i bruk til nedleggelsen i 1995.
Litteratur
- Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kvaal, M. T. og A. Langeland: Lillestrøm Meieri 1891-1961. Oslo 1961
- Aasum, Kjell: «Romerikskortet.» I Skytilen nr. 2 2006. Se også en digital utgave.