Lonemarka (Eiker)
Lonemarka er navn på et område i utmarka under Skarra-gårdene i Øvre Eiker kommune. Det er mulig at det i eldre tider har vært brukt om et noe større område, som også omfattet deler av utmarka under nabogården Kolberg. Det er et ganske flatt område 2-3 kilometer vest for gårdene. Det er en del dyrkbar jord her, og det lå flere husmannsplasser her på 1800-tallet, sannsynligvis også tidligere. Navnet Lonemarka brukes særlig i forbindelse med Lonemarkaplassen, som var bebodd fram til 1950-tallet.
Skriveformen Lonemarka er «godkjent og tilrådd» av Statens kartverk. Formen Lundemarka forekommer også, men skyldes antakelig en feilaktig sammenblanding med gårdnavnet Lunde (gnr. 45-47 på Øvre Eiker). Denne formen er «godkjent og ikkje tilrådd» av kartverket.[1]
Lonemarka forekommer sjelden i skriftlige kilder. Det er fortsatt i alminnelig bruk, men først og fremst i tilknytning til Lonemarkaplassen. Tidligere har det antakelig vært brukt om et større område, med uklar avgrensning.
Navnet har trolig sammenheng med det gammelnorske ordet lón, i betydningen «lang, djup høl - utbuktning i elv eller bekk der vannet renner stille».[2] Elva Dørja renner nokså rolig forbi Lonemarka, mens det er fosser og stryk både ovenfor og nedenfor. Det har også blitt skrevet
Ferdselsveier
En gammel ferdselsvei gikk fra Skarra-gårdene inn til setermarka rundt Junger og Dørsjø, der den møtte veier fra andre gårder og fortsatte mot Svene i Numedal. Mye av denne veien er fortsatt i bruk som sti og traktorvei, men på strekningen gjennom Lonemarka har det også blitt anlagt en nyere skogsbilvei.
Bosetning
Det var antakelig fastboende i Lonemarka fra tidlig på 1700-tallet og muligens enda tidligere. På første halvdel av 1800-tallet var opptil 6-7 plasser i bruk samtidig, og den siste fastboende flyttet fra Lonemarkaplassen på slutten av 1950-tallet. Flere av hustuftene er registrert og kartfestet.
Se utdypende artikkel om Skarraeie.
Referanser
Kilder
- Ek, Bent: «Lundteigen og Lonemarka». Upublisert rapport fra Eiker Historielags Stedsnavnseminar 1998.