lokalhistoriewiki.no

Ludvig Karlsen (1935-2004)

Ludvig Walentin Karlsen (født 10. desember 1935 i Furua i Ullensaker, død 21. mars 2004 på Ullevål sykehus i Oslo) var predikant innen pinsebevegelsen. Sammen med sin kone Lise Wenche Karlsen grunnla han i 1983 Stiftelsen Evangeliesenteret, Norges største hjelpetiltak for russkadde. Han var forstander i flere pinsemenigheter, deriblant Evangeliesalen Berøa. Karlsen tilhørte den nasjonale minoriteten Romanifolket/taterne.

Faksimile fra Telemark Arbeiderblad 5. januar 1990; annonse for arrangement med Ludvig Karlsen på Tabernaklet i Skien.

Ludvig Karlsen ble gravlagt på statens bekostning fra Trefoldighetskirken i Oslo 26. mars 2004.

Oppvekst og unge år

Karlsen var sønn av Edevine Josefine Fredriksen og Valentin Karlsen, begge foreldrene var av romanifolket. Ludvig vokste opp sammen med foreldrene og sine mange søsken, og de reiste rundt vår, sommer og høst i vogn og kjerre i Norge. De bodde vinterstid på Furua, ved Gardermoen, i Ullensaker.

En dag banket Valentin, far til Ludvig, på døren til Dagmar Pettersen, som bodde mellom Jessheim og Gardermoen. Som tater ville han gjøre en handel, men ble bedt inn i stua, som var fullsatt av mennesker. Der det var vekkelsesmøte, og Valentins søskenbarn Karl Karlsen holdt preken. Valentin tok i mot frelsen, og den unge tenåringsgutten Ludvig la merke til at det skjedde en radikal forandring i farens liv.

Som ung havnet Ludvig på skråplanet. Det ble et liv fylt av lovbrudd, arrestasjoner og fengselsopphold. Han giftet seg med Lise i 1965.

Karlsen ble radikalt frelst i 1975 og vitnet om sin tro i familien, som etter hvert «tok imot frelsen». Nærmere 500 av romanifolket ble omvendt i perioden 1975-1983. I pinsebevegelsen har mange av de reisende funnet sitt åndelige hjem. Flere er evangelister, pastorer og musikere.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ludvig_Karlsen_(1935-2004)&oldid=2394481»