Mæresmyra

Så tidlig som i 1864 kom det beslutninger om å dyrke opp Mæresmyra, om lag 4880 dekar mosemyr, kratt, røsslyng og skog. Først i 1907 opprettet Det norske Myrselskab sin forsøksstasjon. I 1908 tok myrselskapet over 1879 dekar fra gardsbrukene omkring. For å sette fart i arbeidet ble det forhandlet om bruk av straffefangar. Trondheim Landsfengsel bygde opp en fangeleir, og i 1909 kom dyrkingen i gang med 29 straffefangar. Kanaliseringen startet der nåværende Mæresveien krysser Hølbekken, og følgte bekken nordover. De gravde 1860 m hovedkanal, 1,6 meter dyp og 1,3 meter bred i bunn, med steinsatte trapper for at vannet ikke skulle grave, og med trepåler på skrå i bunnen for å holde kantane på plass. De brukte spade, spett og hakke, og hest med "skope" for å slette utover kanaljorden. Da kanaliseringen var ferdig i 1913, hadde fangene gravd 4360 meter kanalgrøft. Så startet oppdyrkinga. Først hogde de skogen, så fjernet de stubbane med stubbrytet. Så skulle arealet flåhakkes for mose. De dyrka ikke der det var hvitmosetorv, men brukte den til torvstrø i stedenfor. En artikkel i Nordenfjeldsk Tidende og "Den 17de Mai" 13. september 1915 gir en god beskrivelse av forholdene:

Drenering av Mæresmyra. Straffefangene kan identifiseres med hvite ermer og rygger

Foto: Ukjent (ca. 1910).

[…] Ein svær kanal, 8 m brei og 2 m djup gaar langs etter heile myra. Inn i denne gaar mindre smaakanalar og inn i desse gaar det atter dræneringsgrefter som oftast 16 m millomrom.[…] Som vi veit er det fangar fraa Trondhjems distriktsfængsel som her driv myrdyrking.[…] Der låg 70 maal nyaaker av havre og bygg, og han var baade fin og frodig, saag det ut for. 150 maal laag flaahakka og mosebrent, og venta paa grefter og plog. Det skulle gjerast i sumar. 10 fangar dreiv med svære hakkor og flengde upp mosetuvor. Dei stod der i graa buksor med svarte render, og med kvit busserull og huve. Sterke muskelfaste karar, som vart straffa for lausgangarbrot. Desse gjorde arbeid for 3 kroner dagen, og hadde 10 timers arbeidsdag. Det stod ein uppsynsmann og heldt vakt. Dei er ofte huga til aa røma, men blir seint eller tidleg attekne, og blir sidan sett fast i fengslet, for til Mæresmyra fær dei ikkje koma meir naar dei fyrst har rømt ein gong. At desse straffangane hadde gjort gangsverk vitna dei kilometerlange kanalar og grefter om. Og grøne aakrar og engjer breidde seg ettersom fangarne for fram. Men graamyra minka og minka….

I 1919 ble det dyrket totalt 170 mål på Mæresmyra. Hele myra var delt i 130 felt, hvor det var gjort alle mulige forsøksdyrkinger med m.a trønderbygg, trønderhavre og timotei. Avtalen med Trondheim Landsfengslet ble endret i 1919, og Myrselskapet inngikk avtale med Akershus landsfengsel om å sende straffefanger derifra til arbeid. I Hordaland Fokeblad kan man lese 25. juni 1919:

Paa Mæresmyren i Nordre Trondhjems amt er der som bekjendt i den senere tid drevet meget heldige dyrkningsarbeider ved hjælp av straffefanger. Der er paa fægselsvæsenets eiendom opdyrket 300 maal av myren, men man har endu over 1200 maal igjen. Tvangsarbeiderne som har utført arbeidet var fra Trondhjems landsfengsel, men efterat disse overflyttedes til Opstad paa Jæren har man maattet se sig andersteds om efter tvangsarbeidere. Efter hvad lederen Lende-Njaa oplyser drives der underhandlinger med Akershus landsfengsel om at faa endel arbeidere derfra. Man har plads for 40 fanger til det forestaaende sommerdyrkningsarbeide.

Nydyrkingen ble avsluttet i 1933 og averterte Myra til forpakting. Forpaktaren, agronom Hans Gjermstad, fikk kjøpe gården i 1954. Myra vart brukt som fengsel både i 1944, og høsten 1945, da tre landssvikdømte sonet her.

Fangekolonien

Fengselsvesenet drev arbeidskolonien ved Mæresmyea i årene 1909—1932, hvor utvalgte fanger var sysselsatt med drenering i sommerhalvåret. I perioden 1909-1921 kom fangene fra Trondheim Landsfengsel, så i noen år fra Akershus Landsfengsel og til slutt fra Botsfengselet.

Den ene enden (fløyen) i våningshuset på Mæremyra var innredet som fengsel. Her var det to rom i 1. og 2. etasje med plass til 4 fanger i hvert samt ett rom i 1. etasje med plass til 8 fanger. Til sammen var det vanligvis 16 mann i arbeid på gården.

Etter 10 års opphold bestemte Fengselsstyret (etter påtrykk fra NS myndighetene) at det sommeren 1944 igjen skulle sendes en fangetropp på 16 mann til Mæresmyra for å drive nydyrkingsarbeid. I brev, J. nr. 496/1943 forespør fengselsstyret om Trondheim kretsfengsel avd. C kan sette opp troppen med såvel fanger som betjenter.

På Mæresmyra ble arbeidet ledet av en Overbetjent. Arbeidet pågikk fra begynnelsen av juni til begynnelsen av november hvert år. Overbetjenten foresto gårdsdriften og husdyrstellet m. v. resten av året. Han måtte også levere kost til fangene og betjentene for fastsatt godtgjørelse. Ifølge Jno. 649/30 Overbetjentstilligen ved Mæremyra er ledig. Lønn 3.400 kr med 4 alderstillegg a. 275.00 kr. Fengselsstyrets tillitsmann for Mæresmyra var i mange år landbrukslærer Ivar Tuste.

Satsningen på Mæresmyra og arbeidet der var sannsynligvis en videreføring av det arbeidet fanger fra Trondheim hadde utført i Stjørdalen etter det store raset der i 1893. I flere sesonger ble det drevet omfattende skogplanting i Stjørdalen med fanger fra Trondheim.

Kilder

• Steinkjer kommune kulturminneplan - 2019 fra Riksantikvaren.