Malerhaugen (gård i Oslo)
Malerhaugen var en gård i Østre Aker, nå strøk i Bydel Gamle Oslo. Gården ble fradelt Øvre Valle i 1828 og fikk matrikkelnummer 145, løpenummer 204a, seinere gnr. 130 bnr 1. Den ligger nær Etterstad, Helsfyr og Ensjø. Gården var lensmannsgård, og fra 1837 åsted for Aker kommunestyres sommerting og kommunevalg. Den ble utparsellert på 1900-tallet, men et par av bygningene står ennå og hadde adresse Strømsveien 70, seinere Malerhaugveien 2a og j.
Madame Lund bodde på Malerhaugen i 1810.
Høker og Marketenter Edvard Torkildsen på Grønland fikk skjøte på gården i 1828 fra boet etter Andreas Lumholtz. Han averterte garden for salg i 1830 og beskrev den som en løkke frasolgt Oslo Ladegård "der indeholder omtrent 60 Maal fortrinlig god potatos-Jord, samt gode Vaanings- og Udhuse, med en god og sikker potatoskjelder".[1]
Den som overtok var stud. juris., seinere lensmann, Christen Olsen (d 1853). I Olsens tid hadde gården en beskjeden én-etasjes stuebygning med en stor, åpen svalgang utenfor. Han leide ut et rom eller to, blant annet gjennom kjøpmann Joh. P. Olsen i Skippergata 4. Som lensmannsgard var det stadig offentlige auksjoner på Møllerhaugen. Han omtales som avskjediget i 1842, og forhenværende i 1843 og 1852, men auksjonene fortsatte til 1847. Teglverkseier Peder Olsen stod som eier av Malerhaugen da han gikk konkurs i 1848, men den ble året etter returnert til Christen Olsen. Siden ble det jevnlig avertert dans på landstedet i tida fra 1849 til 1852.
I 1849 ble Aker delt i tre lensmannsdistrikt, Vestre Aker, Østre Aker og forstedene. Sistnevnte ble lagt inn under byen i 1859.
Fra mars 1852 hadde cand. jur. Hans Konow hjemmelen, og han solgte garden til lensmann Hans Hiorth (1808–1902) og kona Maren Helene Hiorth (1815-1897). Hiorth var blitt utnevnt som lensmann i Østre Aker fra 1850. Han hadde bygd opp arrestlokale på garden, og fikk erstatning fra Staten ved byutvidelsen i 1859 da arrestlokalet ble overdimensjonert.[2] I 1867 ble det innredet varetekstfengsel med 11 celler i en tømmerbygning nord på tunet. Her var det fengsel til 1876, da fangene ble overført til Kristiania distriktsfengsel.
Fred. Bank overtok Malerhaugen i 1918, fulgt samme år av A/S Kristiania Staalverk og av Jørgen Kristiansen i 1920.
Ved salget i 1828 hadde Ole Jensen en festetomt på eiendommen med egne hus. Så seint som i 1830 fikk han ny festeseddel av den tidligere eieren, og svarte 3 spd i året. Festetomta var i 1876 overdratt til Håkon Larsen som svarte 6 spd i året.
Referanser
Kilder
- Oslo byleksikon: Malerhaugen gård
- Oslo byleksikon: Malerhaugen (strøk)
- Harald Stene Dehlin 1949, Boken om Albert Hiorth. En norsk Alladin.
- Arno Berg 1964, "Den gamle bygningskultur i Aker", i St. Hallvard 42.
- Malerhaugposten 2002-2006.
- Edvard Bull 1918, Akers historie.
- Aker 1837-1937, bind 3.
- Panteregister Aker herredsskriveri 1892-1950 I 11, Malerhaugen 130/1 fol 6015a
- Branntakster. Register, Malerhaugen 130/1, Strømsveien 70
- Protokoll ØA 1, 18.08.1853, fol 22a, 18.11.1853, fol 23a, 24.09.1856, fol 64b, 05.09.1867, fol 146a.
- Protokoll ØA 2, 19.12.1874, fol 184a.
- Protokoll ØA 4, 30.08.1890, fol 168a, 27.07.1891, fol 177b.
- Protokoll ØA 6, 04.09.1902, fol 233a.
- Protokoll ØA 11, 12.12.1912, fol 99b.
- Protokoll ØA 13, 18.08.1913, fol 92b
- Protokoll ØA 20, 10.08.1923, Side 365
- Protokoll ØA 26, 20.01.1930, Side 2