Margrete Eriksdotter
Margrete Eriksdotter (født omkring 1155 i Sverige, død 1209 i Oslo) var dronninga til Sverre Sigurdsson fra 1185 til hans død i 1202. Hun var også mor til Kristin Sverresdotter, stemor til Håkon III Sverresson og Sigurd Lavard, svigermor til baglerkongen Filippus Simonsson og tremenning til biskop Nikolas Arnesson.
Margrete var datter av den svenske kongen og helgenen Erik Jedvardsson (Erik den hellige) (død ca. 1160) og Kristina Björnsdotter (død etter 1158). Hun Margrete giftet seg med Sverre i 1185, året etter at han seiret i slaget ved Fimreite og dermed sikret seg makta i landet. Hennes byrd må ha vært sentral for ekteskapsinngåelsen, for en allianse med den mektige Eriksætten ville bety mye for å sikre makten framover. Det sies ikke så mye om henne i sagaene, men både Sverris saga og Bǫglunga sǫgur (særlig den lengre versjonen) gir et bilde av henne som en ondskapsfull intrigemaker.
Da Sverre død tok hennes stesønn Håkon III Sverresson over makta. Han døde allerede i 1204, og det har blitt antydet at dette dødsfallet kom både brått og beleilig. I Bǫglunga sǫgur sies det nokså klart at hun forgiftet ham. Da Margrete etter Sverres død reiste tilbake til Sverige fant hun at sveithøvdingen Peter Støype hadde lurt fra henne datteren Kristin, og overgitt henne til Håkon Sverresson. Hun skal ha forbannet barnerøverne, og her kan man finne et motiv for den vonde viljen, og kanskje også for giftdrap. Hun traff Håkon i Bergen julen 1203, og i forbindelse med julegildet ble Håkon alvorlig syk. Han døde natt til 1. januar 1204, og det kom raskt fram mistanker mot enkedronninga. Opplysninger av denne typen i sagaer er det vanskelig å vurdere sannhetsgehalten i. Det kan ha vært en riktig anklage, men det kan også være et angrep på henne og Eriksætten, eller et forsøk på å få mistanken vekk fra andre. Det vi kan konkludere rimelig sikkert med er at det var et dårlig forhold mellom Margrete og stesønnen, ellers ville slike anklager knapt fått feste seg ved henne. I samtida var en av løsningene på slikt å bære jernbyrd. Dette var mislykket, så hun klarte ikke å fri seg fra mistanken. Med hjelp fra Håkon Galen kom hun seg til Sverige, mens Kristin Sverresdotter ser ut til å ha blitt igjen i Norge.
Ved bryllupet mellom Kristin og baglerkongen Filippus i 1209 kom Margrete til Oslo for å delta. Hun ble syk kort tid etter, og døde i Oslo. Hun ble trolig gravlagt der. Hennes betydelige eiendommer i Värmland og Västergötland ble sikret for hennes eneste arving, Kristin, av Filippus Simonsson.
Kilder
- Margrete Eriksdotter i Norsk biografisk leksikon