Marienborg (Holmestrand gnr. 144/3)

Marienborg var et småbruk i tidligere Sande kommune, Holmestrand. Bruket lå under Bjerkøya (144/1).

Den første eieren som er nevnt i Sandeboka, er Nils Nikolaisen, som kjøpte bruket i 1911. Deretter overtok O. P. Skadtvet i 1918. Han solgte videre til Jakobsen og Johansen i 1920. Lite er skrevet om disse, men i 1923 kjøpte Emil og Helga Iversen bruket, og disse kjenner vi litt til. Helga fødte noen av ekteparets syv barn på Killingholmen, og av dem bodde Jon og Alf Iversen i voksen alder på naboøya Bjerkøya.

Roar Iversen, et av de yngste barnebarna til Emil og Helga, bodde også på Bjerkøya. Han engasjerte seg i arbeidet med å føre slektshuset på Killingholmen tilbake til fordums prakt. Arild Iversen, bror av Roar, ble også med i restaureringsarbeidet, foruten at han deltok i merkearbeid i DNT Drammen. Emil og Helga fikk etter hvert 16 barnebarn, og 14 av dem er i live. De er bosatt i Holmestrand og Re, seks av dem på Bjerkøya. Alle barnebarna på Bjerkøya er barn etter Alf og Jon. Av Emil og Helgas barn er kun Ester fortsatt er i live. Det eldste barnebarnet er Henry Braato, som fylte 70 år i mars 2013.

Emil Iversen var ansatt av Drammen kommune som fergemann, og rodde skolebarna bosatt på Bjerkøya over til fastlandet. I sommerferien arbeidet han i kalkbruddet på Langøya. Der jobbet også noen av barna hans i perioder. Helga stelte hjemme på Marienborg – hun hadde ansvar for hus og noen få husdyr. Blant annet hadde de en gris som var så folkekjær at den la på svøm etter båten når de skulle ut og fiske. Områdene rundt huset var den gang dyrket mark, og fremdeles står det noen få frukttrær igjen. I 1950 flyttet Jon Iversen med kone og barn inn i andre etasje i huset på Killingholmen, så på den tiden var det altså to familier som bodde der. Først i 1953 kom det strøm til Marienborg.

I 1956 ble bruket solgt til Drammen kommune. Andre etasje på Marienborg rommet da et rom som tilsynelatende ikke var innredet og som manglet dør. En vegg var satt opp foran inngangen. Kommunen brøt hull i veggen, og innenfor fant de et rom med en gammel seng og et nattbord. Kanskje mente man at kommunen ikke trengte dette rommet. Etter at bruket ble overtatt av kommunen begynte dessverre forfallet. Dette pågikk fram til ca. 1970, da det ble på tale å rive huset. En arkitekt foreslo imidlertid å legge blikktak på huset for å redde det. Så ble det stående, og ble et yndet sted å oppsøke for ungene som var på leirskole på øya.

På slutten av 1980-åra begynte Drammen og Omegn lokallag av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) jevnlig å undersøke fuglelivet i området rundt Killingholmen, et område som viste seg å være svært interessant. Undersøkelsene ble utvidet, og for å videreutvikle arbeidet og få til et samarbeide med leirskolen søkte NOF om å få låne Iversens hus og benytte det som fast tilholdssted for virksomheten. Resultatet ble en låneavtale med leirskolen fra 1995. Huset ble i årene som fulgte noe pusset opp, og ble en ramme for undersøkelsene av fuglelivet i Sandebukta, til dels med stor aktivitet, særlig de første åra.

I 2011 overlot Drammen kommune driften av leirskolen på Killingholmen til Kirkens Bymisjon Drammen, Buskerud idrettskrets og DNT Drammen og Omegn i samarbeid. Marienborg fulgte med i avtalen, og slik ender – i alle fall foreløpig – historien om Marienborg – nå Veslekillingen turisthytte. Håpet er at man igjen hører barneskritt i det gamle huset – på vei til leik og moro i og ved sjøen rundt Killingholmen.

Kilder

• Wollertsen, Anne Gallefos: Artikkel på nettstedet til DNT Drammen og Omegn
• Sandeboka. Utg. Cammermeyer. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket.