Mathias Jespersen (1888–1968)

Mathias Hans Jespersen (bedre kjent under tilnavnet Jesper’n) (født 18. november 1888 i Larvik, død 1. februar 1968)[1] var sjømann, humorist og bypersonlighet. Han stammet, og historiene hans gikk ofte på det.[2] Ifølge ministerialboka for Levanger prestegjeld ble Mathias døpt der 17. juni 1906, da han var 19 år gammel.[3]

Rosendalsgata 7, Mathias Jespersens barndomshjem
Foto: Roy Olsen (2011)

Foreldrene var stuert, senere lastearbeider Hans Mathias Jespersen (1848–) og husmor Oleane Petrea Petersen (1851–).

Ifølge folketellingen 1891 bodde Mathias i Rosendalsgata 7 på Langestrand sammen med foreldrene, tre eldre brødre og fire eldre søstre.[4] Folketellingen 1900 oppga at Mathias bodde i nummer 5 sammen med moren og faren, to eldre søstre, to yngre søstre og én yngre bror.[5]

Jespersen bodde i flere år i Josef Mindes gate 5A på Langestrand.[6] Da det ble revet i 1963, flyttet han til Kristian Fredriks vei 22.

Han giftet seg 29. desember 1929 med Alma Margrethe, f. Larsen (1896–1982). Sammen fikk de datteren Solveig.

Liv

Mathias dro til sjøs med barken «Kong Sverre» av Kragerø 14 år gammel. Deretter ble det steambåter fram til 1931. Da ble gikta for hard, så han måtte gi opp sjøen. Mathias var også på hvalfangst en rekke sesonger. Ellers arbeidet han som transportarbeider på brygga.[7][8]

«Jesper’n-historier»

Tre «Jesper’n-historier» kan illustrere Jespersens form for replikkunst.

På Langestrandsbrua ble han en gang under krigen stanset av to tyske vaktposter. «Haben Sie Waffen?» spurte den éne. Mathias, som leide på sykkelen sin, ristet på hodet. «Ba-ba-bare Luftwaffe», sa han og trakk opp sykkelpumpa.[6]

Noen dager senere ble Mathias stanset på nytt på samme sted og grundig kroppsvisitert. «Å er’ere ute etter n-n-nå da?» spurte han. «Munition», svarte vaktposten, «haben Sie Munition?» «Nei å nei, har’ere sleppi opp for det au, nå a?» repliserte Mathias.[6]

Mathias kom inn på kontoret til en mann og så at han hadde fått nye briller. Mathias spurte om vedkommende så fint med dem. «Jada», svarte han, «akkurat nå ser jeg en apekatt.» «Jaså gitt», svarte Mathias, «er-er-er’e speilglass i dem au?»[8]

Referanser

  1. Person: Mathias Hans Jespersen. Døde 1951–2014.
  2. Nord, Einar. Langestrand og «Sotingær«. Muntre sprell og viltre kast · Om barndom og ungdom i Larvik. Norgesforlaget AS.
  3. Person: Hans Mathias Jespersen. Ministerialbok for Levanger prestegjeld, Landsoknet sokn 1880-1911 (1720L). Digitalarkivet.
  4. Person: 010 Hans Mathias Jespersen. Folketelling 1891 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
  5. Person: 005 Hans Mathias Jespersen. Folketelling 1900 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
  6. 6,0 6,1 6,2 Nyhus, Per (1999). Larvik A–Å. Østlands-Posten.
  7. Det gode humørs tjener – Jespersen – er 75 år. Larvik Morgenavis (18. november 1963).
  8. 8,0 8,1 Trotter (18. november 1958). Larviks humorist nummer 1 Mathias Jespersen 70 år idag. Larvik Morgenavis.

Kilder og litteratur