Mathias Topp
Mathias Topp (født 6. mai 1840 på Topp i Vardal, død 26. juni 1930 i Gjøvik) var ingeniør i O. Mustad & Søn ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte rokker og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester J.C.C. Aschenbach. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende Brusveen Fabrikker.
I 1865 ble han gift med Eline Kjelsrudbakken (1843–1902), datter av en gårdbruker på Nes på Hedmarken. De fikk flere barn; deriblant fotografen Marie Topp.
Mustad
Topp jobba under fabrikkmester Even Amlund, og etterfulgte Amlund i denne stillinga da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på Lilleaker. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i Norsk biografisk leksikon). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig kardemakermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL. Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med Clarin Mustad og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn den vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av Rødfos Tændstikfabrik.
Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille fiskekroker. Da Topp fant opp denne i 1877, ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.
Pensjonist som 80-åring
Topp pensjonerte seg ikke før i 1920, i en alder av 80 år. Han overlevde i enda ti år. Vegen Mathias Topps veg, som går fra Mustadflåa til Nordbyen, er oppkalt etter ham. Selv bodde han i Storgata 45 i Briskebyen.
| Fabrikbestyrer, Fiskekrog, Hægte, Haarnaale, knappenaale, sikkerhedsnaale, karde. («Yrke» i Folketellingen 1910) | ||
Kilder og litteratur
- Matheas Topp i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Mathias Topp i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Mathias Topp i Historisk befolkningsregister.
- «Topp, Mathias» av Olav Wetting i Norsk biografisk leksikon, 1. utg., b. 16, s. 431-433.
- «Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av Nicolai Rygg, Aftenposten 23. januar 1937 s. 3.