Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter
Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter, tidligere Bjerkely Skolehjem for vanføre barn og Bjerkely skolehjem for funksjonshemmede var Norges første skole- og behandlingshjem for barn med fysiske funksjonsnedsettelser. Hjemmet lå i Mellomveien 96 i Tromsø. Hjemmet ble oppretta av Norsk finnemisjon i 1913, og elevene var først og fremst samiske barn. Hjemmet ble drevet for private midler fram til 1959. Bjerkely ble nedlagt i 1991 som følge av HVPU-reformen.
Arkivmateriale fra Bjerkely finnes ved Statsarkivet i Tromsø. Materiale fra før 1960 har gått tapt.[1]
Blant kjente tidligere elever kan nevnes Iver Jåks.
Åpna 1913
Bjerkely skolehjem ble starta i fellesskap av Rotsundelv barnehjem og Norsk finnemisjon. Ideen og arbeidet begynte ved Rotsundelv barnehjem, og opprinnelig var det der hjemmet var planlagt å ligge. Men, siden mange av barna ville trenge å ha nærhet til lege og sykehus, ble det i 1912 bestemt at hjemmet skulle være en selvstendig institusjon, og at det skulle ligge i Tromsø. Villaen Bjerkely ble kjøpt inn. Den hadde tidligere vært sommerhuset til amtslege Johs. Holmboe. Bygninga var ikke tilpassa formålet, den var i to etasjer, og de av barna som ikke kunne gå måtte bæres opp og ned trappene.
Den første bestyreren var Thora Harildstad. Den første læreren, Sigrid Johnsen, ble raskt avløst av Rebekka Vanebo som arbeida der til sin død i 1927.
I begynnelsen var det plass til 15 barn, langt færre enn det var behov for. Derfor var de lenge overfylt, og det var mange barn som venta på plass. I 1934 ble det satt igang en obfattende ombygging i 1934. Etter ombygginga var det plass til 25 barn.[2]
Under krigen ble elevene evakuert til Meldal, og gikk på skole på Meldal prestegård.
Etter 1960
Bjerkely ble drevet av av damemisjonen for private midler fram til 1959.[3]
1970 ble Bjerkely bygd ut igjen. Den nye bygninga var stor, og hadde egen skoleavdeling og svømmehall. Anlegget fikk sitt nåværende navn, Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter, i 1989.
Bestyrere (ikke komplett liste)
- Thora Harildstad fra hjemmets åpning i 1913, 1934
- Astrid Solberg (1941-47).[4]
- Johanne Fossevik (vikar etter at Solberg måtte slutte phga sykdom)
- Målfrid Wåge (1948-??)
- Helga Mårdalen (1952-53).[5]]]
Kilder
- Sigurd Heiervang, Norges finnemisjonsselskap ved 60 års-jubileet : årboken 1945-47, Norges finnemisjonsselskap. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Adolf Steen, Finnemisjonen 75 år : 1888 - 28. februar - 1963, Norges finnemisjonsselskap, 1963 Digital versjon på Nettbiblioteket
Referanser
- ↑ Sidsel Germeten, Alle har en historie å fortelle- : intervjuer om oppvekst, skole og opplæring med voksne klassifisert som psykisk utviklingshemmede. Eureka, 2007
- ↑ Sigurd Heiervang, Norges finnemisjonsselskap ved 50 års-jubileet, Selskapet, 1937 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Sidsel Germeten, Alle har en historie å fortelle- : intervjuer om oppvekst, skole og opplæring med voksne klassifisert som psykisk utviklingshemmede. Eureka, 2007
- ↑ Norske sykepleiere, Athene, 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Rjukan Arbeiderblad, lørdag 8. november 2014 Digital versjon på Nettbiblioteket