Nakkholmen

Nakkholmen, tidligere Nakholmen, er ei øy på 145 dekar i Oslofjorden. Den ligger kort vei fra Bygdøy, og har Lindøya som nærmeste nabo.

Nakkholmen sett fra vest
Foto: Helge Høifødt

Navnet kommer ifølge Oslo byleksikon og Norske Gaardnavne fra norrønt nakki, «høyde». Det ble lenge skrevet Nakholmen, men offisiell skrivemåte er nå Nakkholmen. Denne skrivemåten gjengir den lokale uttalen med kort a. Den gamle skrivemåten brukes fortsatt av mange, blant annet av Nakholmen Vel.

I middelalderen tilhørte Nakkholmen Hovedøya kloster. Den ble sammen med resten av klosterets gods overtatt av kronen i 1532.

Da Karl XII under det første Norgesfelttoget i 1716 rykket fram mot Christiania måtte han trekke soldatene bak Nakkholmen da artilleriet på Akershus festning åpnet ild. Svenske soldater som falt i angrepet skal ha blitt gravlagt på øya. Under Napoleonskrigene ble det bygget en konstruksjon som inngikk i et optisk telegrafkjede på øya. Den skulle brukes til å varsle om fremmede skip som var på vei mot byen.

Nakkholmen ble fra 1823 bortfestet for ti år av gangen. Bakermester Hans Fridtz ryddet i 1843 en gård der, med hovedbygning der velhuset når står. I 1850-åra ble det åpnet et gartneri. Et toetasjers tømmerhus på sørside av Nakkholmen ble reist i 1865, og er fremdeles det eneste huset på øya med rett til å ha gjerde. I 1874 ble det hentet mye stein fra svabergene på vestsida til byggingen av Dyna fyr. Fyrlykta på Nakkholmen ble satt opp i 1898. Fra 1918 til 1952 holdt Aarseths Skibsbyggeri til på nordsida av Nakkholmen.

Landsbruksdepartementet tillot fra 1923 bygging av hytter på øya. Innlagt strøm og vann fra det kommunale nettet kom i 1950-åra. Det er rundt 180 hytter på Nakkholmen. Det er ikke tillatt å utvide disse, og det har jevnlig blitt fattet rivningsvedtak for ulovlige tilbygg.

4. april 2018 ble hytte- og fritidsbebyggelsen på Nakkholmen, sammen med tilsvarende på Bleikøya og Lindøya vernet etter plan-og bygningsloven, utfra at denne bebyggelsen er et kulturhistorisk interessant uttrykk for arbeiderklassens fritidsliv og fritidskulturen som vokste frem på begynnelsen av 1900-tallet.

Litteratur

Eksterne lenker


Koordinater: 59.890056° N 10.69508° Ø