Heinattfiol i Østfold
Heinattfiol er en hjemlig underart og den sjeldneste av Østfolds to nattfiol-underarter og er trolig i tilbakegang.
| Heinattfiol | |
|---|---|
| Platanthera bifolia (L.) Rich. subsp. bifolia | |
| Orkidéfamilien | |
| |
| Selvik i Marker. Dato: 22.6.2022
Foto: Bård Haugsrud | |
| |
| 20 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 28 av 4680 km-ruter | |
| 31 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1902 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Heinattfiol er en hjemlig underart som er sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt - sjelden i 1x1 km-skalaen[1]. Det antas at den er mest vanlig langs kysten og kystnært[2], men det hersker det noe usikkerhet omkring. Underarten synes å være sjeldnere enn sin nærstående slektning skognattfiol.
Økologi
I Sverige så vokser heinattfiol hovedsaklig i næringsfattige ugjødsla tørre, friske eller fuktige eng- og beitemark med kort vegetasjon. Den har fordel av av slått. Underarten kan også finnes i veikanter, åkerreiner, skogkanter og i glissen løvskog som er relikt fra tidligere ekstensivt slåtte- og beitemark[3]. Dette er en beskrivelse som trolig passer godt for Østfold. I Norge er den omtalt fra bl.a. skog- og beitemark, lite basekrevende og mindre kravfull enn skognattfiol[4].
Oppdagelseshistorikk
Den eldste innsamlingen av heinattfiol er samlet "ved Rustad ved Ør på Id", Halden den 20. juni 1934 av Conrad Platou og Eilif Dahl. Imidlertid kan det finnes eldre belegg i Vitenskapsmuseet, Trondheim sitt herbarium da dette materialet ikke har vært gjenstand for revison. Underarten er først publisert i Norge i 2010 av Steinar Myhre[5], basert på Artsdatabankens Artsnavnebase (nå Nortaxa) og første gang nevnt i en norsk standardflora i 2022[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Siden nattfiol er vurdert å ha to underarter etter 2010 så er oppmerksomheten liten omkring dem. Av 86 underartsbestemte innsamlinger av nattfiol pr. 14. desember 2024 er 20 av dem heinattfiol, altså knapt 20 % av det underartsbestemte materialet.
Forvaltningsstatus
I Norge er heinattfiol vurdert som livskraftig (LC). I Sverige er arten vurdert som nær truet (NT)[6]. Det antas at heinattfiol som er mer knyttet til ugjødsla seminaturlig mark som beiter og slåttemark enn skognattfiol. Og slåtte- og beitemark har hatt større tilbakegang arealmessig i Østfold enn i mange regioner i Norge. I Østfold vurderes heinattfiol til å være nær nær truet (NT), og kanskje burde vurderingen vært sårbar (VU).
Kommentarer
Det er to underarter av nattfiol i Østfold først omtalt i litteraturen i 2010, hhv. som heinattfiol og skognattfiol som først og fremt skilles på lengden av sporen i blomsten, hvor skognattfiol har den lengste. Det er ønskelig med bedre dokumentasjon av utbredelsen av begge, og det antas av heinattfiol er den sjeldneste av dem. Og observasjoner av heinattfiol i indre deler av Østfold bør dokumenteres bedre enn en naken observasjon, og helst i form av innsamlinger til museumssamlinger eller et godt foto. Pr. 14. desember 2024 er det 666 funn (belegg og observasjoner) av nattfiol i Østfold hvor 464 funn ikke er underartsbestemt. Man burde oppsøke lokaliteter med gammel kulturmark med observasjoner kun bestemt til nattfiol for nærmere undersøkelser av hvilken underart de tilhører.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. «Art» i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Heinattfiol i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Artdatabanken 2024. Ängsnattviol artfakta nettside.
- ↑ 4,0 4,1 Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Myhre, Steinar Samsing 2010. Orkideer i natur og hage. - Orkidéforlaget. 194 s.
- ↑ Artdatabanken 2020. Ängsnattviol rödlistebedömning nettside.
Eksterne lenker
- Heinattfiol Arter på nett, Artsdatabanken
- Heinattfiol hos Artsdatabanken