Skognattfiol i Østfold
| Skognattfiol | |
|---|---|
| Platanthera bifolia subsp. latiflora (Drejer) Løjtnant | |
| Orkidéfamilien | |
| |
| Skipstadkilen, Hvaler. Dato: 24.6.2020
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 58 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 83 av 4682 km-ruter | |
| 86 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Sist funnet: | 2024 |
Skognattfiol er en hjemlig underart av nattfiol som finnes spredt i Østfold i mer åpen skog.
Hyppighet og utbredelse
Skognattfiol er en hjemlig art som er ganske sjelden 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen med et nordøstlig tyngdepunkt i Østfold[1]. Det er flest funn langs Haldenvassdragets nordlig del og langs kysten fra Onsøy til Jeløya[2].
Økologi
I Norge omtales skognattfiol fra frodig, men nokså lysåpen løv- og barskog, mest på baserik eller næringsrik grunn[3]. Det kan legges til at den er rapportert fra grasmark med skjellsand på Hvaler.
Oppdagelseshistorikk
Skognattfiol er først samlet på "Øhr, Id", den 5. juni 1889 av Simen Oscar Fredrik Omang[4]. Underarten er først publisert i Norge i 2010 av Steinar Myhre[5], basert på Artsdatabankens Artsnavnebase og første gang nevnt i en norsk standardflora i 2022[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Skognattfiol er funnet oftest på skogsmark og trives trolig ikke godt med bestandsskogbruk. Siden den også oftest finnes mest på noe næringsrik eller baserik mark så kan det hende at den er i tilbakegang. Slik skogsmark er overrepresentert når det gjelder å benytte bestandsskogbruks-metoder i skogforvaltningen.
Forvaltningsstatus
Skognattfiol er vurdert som livskraftig (LC) i Norge[7]. Den vurderes også til livskraftig (LC) da det finnes lite dokumentasjon på evt. endringer i bestander.
Kommentarer
Det er to underarter av nattfiol i Østfold først omtalt i litteraturen i 2010, hhv. som heinattfiol og skognattfiol som først og fremt skilles på lengden av sporen i blomsten, hvor skognattfiol har den lengste. Det er ønskelig med bedre dokumentasjon av utbredelsen av begge og det antas av skognattfiol er den vanligste av dem.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Skognattfiol i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Skognattfiol i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Omang, Simen Oscar Fredrik 1889. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Myhre, Steinar Samsing 2010. Orkideer i natur og hage. - Orkidéforlaget. 194 s.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Skognattfiol, Arter på nett, Artsdatabanken
- Skognattfiol hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)