Nattverd
Nattverd er en kirkelig handling, og i blant annet Den norske kirke og Den katolske kirke et sakrament. I nattverden meddeles Kristi legeme og blod i form av brød og vin til de troende. Nattverden kan også omtales som eukaristi, kommunion eller alterets sakrament. Forbildet for nattverden er skildringa av Jesu siste måltid med disiplene i Det nye testamente.
Katolsk nattverd
I middelalderen anså man nattverden som en ublodig gjentakelse av Kristi sonoffer, og nattverden ga derfor del i nåden som oppsto gjennom dette. I den katolske forståelsen av nattverden blir nattverdselementene – brød og vin – virkelig og varig forvandla til Kristi legeme og blod. De må derfor behandles med stor respekt, og skal ikke gå til spille. Det ble i høymiddelalderen vanlig at lekfolket bare fikk brødet, mens vinen var forbeholdt presten. Dette er fortsatt praksis i Den katolske kirke i de fleste messer. Brød som blir til overs oppbevares i en egen beholder, ciborium, som plasseres i et tabernakel ved alteret.
I utgangspunktet kan kun katolikker motta katolsk nattverd. Det finnes noen unntak, blant annet for høykirkelige anglikanere når de kan gå til nattverd i egen kirke (for eksempel i katolske land). Ortodokse kristne, som har en nokså lik forståelse av nattverden, kan teknisk sett motta katolsk nattverd – men deres egne kirkesamfunn tillater ikke dette. Lutheranere kan ikke motta katolsk nattverd, da den lutherske forståelsen av nattverden er annerledes. Dette er et spørsmål som ofte diskuteres, men som er et av de vanskeligste økumeniske spørsmålene.
I dag oppfordres katolikker til å ta imot nattverden så ofte som mulig, men maksimalt en gang per dag hvis det ikke er spesielle grunner til det. Som et minimum oppfordres man til å oppfylle messeplikten og ta imot nattverd på søndager og helligdager. Den som har begått en alvorlig synd må skrifte før man kan ta imot nattverd. I middelalderen var praksis svært annerledes, ettersom det vanlige var å ta imot nattverden én eller to ganger i året. Til påske var det påbudt, og de fleste tok også imot nattverd en gang på høsten.
Luthersk nattverd
Reformatorene hadde forskjellig innstilling til nattverden. Luther, som ble den toneangivende i Skandinavia, mente at Kristi legeme og blod virkelig var til stede i nattverdselementene, men at denne endringa ikke var varig. Han mente også at nattverden meddelte en syndsforlatelse.
Skikken med å ta imot nattverden én eller to ganger i året holdt seg helt til slutten av 1800-tallet. Man måtte gå til nattverd minst én gang i året, ellers måtte man gjennomføre offentlig skrifte og kunne bli bannlyst etter reglene i Christian Vs Norske Lov. Dette ble moderert på 1700-tallet. Fra 1759 var det egen altergang for konfirmantene søndagen etter konfirmasjonen. I og med at bare noen få tok imot nattverd i hver enkelt gudstjeneste, måtte man tegne seg på forhånd, noe som førte til at det oppsto egne kommunikantprotokoller. Påbudet om minst én altergang i året holdt seg til slutten av 1800-tallet, men hadde da ikke blitt håndheva på lang tid.
Etter at konfirmasjon ble vanlig igjen på 1700-tallet ble dette også det som ga tilgang til nattverd. I 1969 ble det åpna for at man kunne motta nattverd fra 12 års alder, forutsatt at man hadde nok kunnskap om hva det innebærer. I 1993 ble det åpna for at alle døpte barn, uansett alder, kan motta nattverden.
Etter reformasjonen ble det igjen vanlig at alle mottok både brød og vin. Fram til 1901 kunne ikke prestene i Den norske kirke gi seg selv nattverden, men måtte få den fra en annen. Nattverden ble utdelt etter prekenen; fra 1685 ble eventuelle dåpshandlinger lagt mellom preken og nattverd. Vinen ble delt ut fra en felles kalk fram til 1914, da særkalker ble innført.