Nesøygodset

Nesøygodset er en tidligere godssamling som fra 1350 til 1600 tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens hovedgård var Nesøya i Asker, og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i Bærum, Asker og tilgrensende bygder. Ved giftermål økte godssamlingens størrelse - blant annet kom det på 1400-tallet inn en godskomponent med Fossnes i Arnadal som setegård. Andre godskomponenter var sentrert rundt Lekum i Eidsberg og Stumberg i Idd.

Sannsynlig eierrekke

• Ridderen Guttorm Eiriksson (ca. 1280-ca. 1349) er ikke nevnt i noen kilde som eier eller beboer på Nesøya, men arvegang og eiendomsforhold gjør det sannsynlig at han eide og bodde på Nesøya. Etter hans død gikk Nesøya i arv til ei datter, hvis navn kanskje var Gudrun, gift med Bergsvein Bårdsson. Den videre eierrekken går trolig via deres datter Elin Bergsveinsdotter til dattersønnen Olav Håkonsson.
• Olav Håkonssøn (død ca. 1458) var riksråd og ser ut til å ha hatt ett eneste barn, Gudrun Olavsdotter, som i ekteskap med Erlend Eindridsson hadde dattera Sigrid, gift med adelsmannen Bo Flemming. Deres datter Margrete ble gift med den danske riksråden Holger Erikssøn (Rosenkrantz), og dermed kom Nesøya og Nesøygodset over til Rosenkrantz-familien.
• Neste eier var Otte Holgerssøn Rosenkrantz (ca. 1488-1525), og deretter gikk Nesøygodset over til sønnen Erik Ottessøn Rosenkrantz ble etter alt å dømme arvet av overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter.
• Erik Rosencrantz' oldebarn Kristian Urne solgte i 1663 det resterende Nesøygodset til Knud Frantzen. Senere tilhørte Nesøya slektene Krefting, Leuch og Vogt.

Litteratur

• Leistad, Geirr I.: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i Asker og Bærum historielag. Skrifter 37 (1997), s. 311-346.