Nordbukta (Hamarøy gnr. 252/1)

Nordbukta, lulesamisk Tjierrekluokta og historisk Nordbugten, er et gårdsbruk i Hamarøy kommune, tidligere i Tysfjord kommune.

Nordbukta (lulesamisk: Tjierrekluokta)
Nordbugt. Foto: Norges Samemisjon / Statsarkivet i Tromsø
Alt. navn:	Nordbugt, Nordbugten, Čierregluokta
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	252

Skyld og bruksnummer

• Gnr. 52 Bnr. 1 med 1,16 mark i skyld.
• Matr.nr. 134 L.nr. 227 med 1 ort og 17 skilling i skyld.

Gårdshistorie for Nordbukta

I løpet av 1840-tallet opplevde oppsitterne Paul Paulsen og Karen Andersdatter at gården i Nordbukt fikk nye tilflyttere. Dette var Paul Andersen f. ca 1808, som var sønn av Anders Mathisen [Gælok] og Berit Andersdatter. Pauls familie utvandret til Norge fra Sverige, og livnærte seg av reindrift i Hellemo-området etter flyttinga. Paul var gift med Sirie Paulsdatter [Betsik], f. ca 1814, som hadde vokst opp hos sine foreldre i Gällivare i Sverige. Paret fikk til sammen seks barn, hvor av fem vokste opp. 26. september 1849 mottok Paul Andersen kongeskjøte på lnr. 227 Nordbugten for 25 spesidaler, og ble dermed første selveier av gården. I de påfølgende 17 årene var jorda eid av Paul Andersen, men Paul Paulsen [Båsa] drev den ene halvparten som bygselsmann.

23. mai 1865 solgte Paul Andersen den ene halvdelen av lnr. 277 Nordbugten til Paul Paulsen for 12 spesidaler og 60 skilling. Folketellinga for 1865 beretter derfor at gården nå hadde to selveiere. Lnr. 227a besto i 1865 av to husstander. I den første bodde Paul Andersen, Siri Paulsdatter, fire av deres barn, og en tjenestedreng. Til å fø seg holdt Paul og Siri 4 kyr, 7 sauer og 11 reinsdyr. Jorda ble ellers dyrket med 1 tønne bygg og 2 tønner poteter. Den andre husstanden i 1865 besto av eder Paulsen f. 1837, som var Siri og Pauls sønn. Han var gift med Inger Eriksdatter Kuoljok f. 1842, som kom fra Jokkmokk i Sverige. I 1865 hadde de fått dattera Karen f. 1864. Peder og Inger livnærte seg av reindrift. Paul ble oppført med å ha 45 rein, men de huset også 2 kyr og 1 sau.

Etter Karens bortgang denne våren, drev Paul Paulsen lnr. 227b sammen med tre av barna, mens hans eldste sønn, Anders Paulsen f. 1831, var gift, og losjerte på gården sammen med kona Inger Johnsdatter. Inger f. 1833, var født og oppvokst i Sverige. Etter at de to giftet seg i 1857, fikk kom døtrene Karen f. 1858, og Kjersten f. 1862 mens paret fremdeles var bosatt i Sverige. Året etter flyttet Anders og Inger til Nordbukt, der sønnen John kom til verden. I tillegg til å vise at båndene til Sverige fremdeles var sterke, forteller folketellinga oss at den gamle driftsmåten fremdeles sto sterkt blant de utvandrede svenske reindriftssamene. Om vi ser Paul Paulsens’ og Anders Paulsens husholdninger under ett, holdt lnr 227 Nordbugten i 1865 ca 400 reinsdyr. I tillegg til reindriftsnæringa ble gården drevet som et tradisjonelt sjøsamisk bruk, med 1 hest, 4 kyr og 7 sauer. Av jorda ble det dyrket 1 tønne bygg og satt 3 tønner poteter.

Etter salget av gården i 1865 skulle det ta hele syv år før eierne valgte å skylddele gården. Hvis vi tar utgangspunkt i folketellinga for 1865, kan vi anta at den utsatte delinga hang sammen med eiernes bruksmønster. Reindriftsnæringa var ikke avhengig av nøyaktig oppmålte grenser, for dyra vandret i større grad fritt enn bumennenes husdyr. Oppdelinga av gården på starten av 1870-tallet kan derfor sees som et tegn på at den tradisjonsrike reindriftsnæringa var på vei tilbake.

Bruksdeling i Nordbukta

Over en periode på to år skiftet begge brukene i Nordbukt eiere. Først ute var lnr. 227a, hvor Paul Andersen, den 16. desember 1870 overførte skjøtet til sønnene Peder og Anders Paulsen for 50 spesidaler. To år senere, 3. mai 1872 solgte så Paul Paulsen lnr. 227b til sønnen Anders Paulsen for 40 spesidaler. Overføringa av skjøtene ledet fram til skylddelinga av gården, som fant sted 13. mai 1872. Lnr. 227b Nordbugten ble nå skilt ut fra lnr. 227a med 21 skilling i skyld.

I 1875 besto Peder Paulsen og Anders Paulsen bruk av seks husstander, med til sammen 20 personer. Peder og Inger hadde i løpet av de ti siste årene fått fire barn, så barneflokken besto nå av i alt fem barn. Broren Anders Paulsen var fremdeles ugift. Hvis vi sammenligner med situasjonen ti år tidligere, finner vi at reindrifta var i ferd med å bli trappet ned. Mens lnr. 227a holdt 56 reinsdyr i 1865, var det bare 28 tilbake ti år senere. Husdyrholdet ellers hadde ikke endret seg nevneverdig. Husholdningene hadde samlet sett 1 hest, 6 kyr og 6 sauer. Det ble sådd 1 tønne korn, og satt 5 tønner poteter. Tilbakegangen i reindrifta medførte et behov for nye inntektskilder. Et klar tendens var at fiskeriene begynte å spille en stadig viktigere rolle. Hugst og salg av fyringsved kunne også innbringe noen ekstra slanter i kassa. Den vanligste måten å skaffe seg et levebrød på var likevel nyrydding etter brukdsdeilinger.

Endrede brukerforhold

Den ene av de to selveierne, Anders Paulsen, var alt kommet i siste del av 30-årene da han i 1877 giftet seg med Inger Nilsdatter. Paret forlot Nordbukt, og fikk kjøpt og ryddet seg en gård under Esaias Jensen i Tømmervik. Etter at Anders overførte sin part i bnr. 1 til deres yngste bror, var Peder og Paul Paulsen f. 1850, Nordbugtens selveiende brukere. Paul og kona Marie Finnesdatter fikk dattera Inga Sigga i 1894, men kun to dager etter fødselen døde Marie i barselseng. Ved folketellinga i 1900 finner vi derfor at enkemann Paul Paulsen var bosatt i en egen husstand sammen med dattera Inga. I den andre husstanden var også Peder Paulsen Nordbugt blitt enkemann. I en alder av 68 år drev han gården sammen med syv av barna. Døtrene hjalp stort sett til med hus og dyrestell, mens sønnene var sysselsatt med fiske på havet.

I 1900 finner vi en husmannsplass under bnr. 1 Nordbugten. Her bodde Mathias Andersen f. 1872, kona Anna Paulsdatter f. 1870, og barna Inga f. 1892 og sønnen Martin f. 1900. Paret drev husmannsplassen med noen få husdyr, og måtte ellers lite på at Mathias fikk god fangst med fiske på heimsjøen og i Lofoten.

1900-tallet

Etter omlegginga fra reindrift til fedrift i Nordbukt, fikk man et bruksmønster der husdyrene befant seg nede ved husene om vinteren, før de ble sendt opp på beite på fjellet om somrene. For bnr. 1 kunne seterdrifta foregå helt opp mot Tjierrekjávrre. Buskapen besto i de første tiårene av 1900-tallet normalt sett av 1 ku, 1 okse og 10-12 sauer. Via gammene i fjellet hadde man også anledning til å bedrive jakt, og i vatnene i området kunne det slåes sennegress. Til tross for at reindriftstida for de fleste innbyggerne i Hellemofjorden, fortsatte man å reparere de gamle reingjerdene. På denne måten unngikk man å få store flokker av rein østfra inn på slåttemarka.

Etter å ha giftet seg med Susanne Amundsdatter i 1903, overtok Mikkel Pedersen driftsansvaret for gården fra sin far Peder Paulsen. Folketellinga for 1910 forteller at Mikkel og Susanne hadde fått tre barn, og at de livnærte seg av Mikkels arbeid som fisker.

Starten av 1900-tallet brakte med seg det industrielle samfunnet til mang et småsamfunn. Også Nordbukt skulle få en smak på dette da det fra Kristiania viste seg interesse for å kjøpe opp Nordbuktelva til utbygging av elektrisk kraft. 15. mai 1913 ble bnr. 3 Nordbugtelven skilt ut med totalt 0,02 mark i skyld. Samme dato ble eiendommen solgt til J. Dahl for til sammen 800,- kr. Som en del av avtalen forbeholdt selgerne seg retten til å fløte tømmer og fiske i de tilhørende vannene.

Nordbukt i den nyere tid

Etter at Paul Pedersens halvdel av bnr. 1 Nordbugten ble erklært solgt på tvangsauksjon i 1930, ble Mikkel Pedersen eneste eier av gården. 17. mai 1938 ble bnr. 4 Einslett skilt ut fra bnr. 1 med 0,07 mark i skyld. Mikkel ble eier av det nye bruket sammen med sin nevø Nils Paulsen f. 1908 [sønn av Paul Pedersen]. To år senere, 18. mai 1940 ble bnr. 5 Einslett skilt ut med 0,25 mark i skyld., hvor Nils Paulsen senere ble eneeier.

Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Mikkel Paulsen dette året fremdeles var eier av bnr. 1 Nordbugten. Siden henholdsvis 1985, 1996 og 1997 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim, Inga Karlsen, Andreas Andersen, Sigrid Rimpi, Selma Rimpi, Martin Andreassen, Lars Andreassen, Andreas Nergård og Ingemar Andreassen vært eiere av det 0,25 mark store bnr. 1 i Nordbukt.

Kilder og litteratur

• Faktaark fra Kartverket.

Nordbukta (Hamarøy gnr. 252/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen