Nordhordlandsbåt

Nordhordlandsbåten er en vestnorsk robåttype, mer avgrenset en midtvestnorsk båttype. Den er i familie med båtene lenger nord ved at færingene og tildels seksæringene og firkeipingene, har fire bord på hver side, og esingene ved nest øverste bordkant. Keipene er festa på innsida av ripebordet og støs ned til esinga enten ved at de er laget som skjeggkeiper, eller ved at det under hver keip går to pinner, keipsnellene, fra keipnevet og ned på esingene. Selv om det har foregått båtbygging i Nordhordland med "egen" båttype, har det også vært utstrakt bruk av oselvere, strandebarmere og hardangerbåter, slik som også var vanlig sør for Hardanger og egentlig mange andre steder langs kysten også.

Man deler nordhordlandsbåtene inn i masfjordbåter og austfjordbåter. Masfjordbåter større enn færing har relativt høye stevntopper, en lokal preferanse som er helt motsatt av rogalendingenes og egdenes tendens til å sage av stevntoppene på båtene de fikk tilsendt fra Hardanger. Slik sett går de rett inn i tradisjonen med "geit-båter". Selv om geitbåt er en helt egen type båt fra Nordmøre og Romsdal, så var det vanlig på folkemunne å kalle alle båter med høye stevntopper for "geiter". På midt-vestlandsbåtene var det i eldre tider vanlig å hogge både halsene (de forreste og bakerste tredelene av bunnbordene) og stamnvindebordet framme (bordet over bunnbordet). Dette gjorde bygginga både tid- og material-krevende.

I masfjordbåten brukte man eik i røys og keip, og furu i band og bord. Stevnprofilkurven ligner ellers mer på Hardanger-typen enn på båtene lengre nord, hvor de får en noe brattere reisning.

Masfjordfæring.
Masfjordbåt firkeiping stevnprofil.

Kilder=

Høyland, Arne: Plan for vern av kystkultur i Nordhordland, døme på materiale frå Austrheim kommune. Delrapport til "Om kulturvern ved kyst og strand", Norsk Museumsutvikling. Oslo, 2000.
Høyland, Arne: Båtbyggjarar i Masfjorden