Nordlands-handelen fra Rauma

Nordlands-handelen fra Rauma, lokalt omtalt som Nordlandshandelen er et begrep brukt om en handel med varer i Nord-Norge. Varene var opprinnelig hjemmeproduserte, men etterhvert ble det etablert flere fabrikker. Det var for det meste dresser i vadmel og sko som ble produsert. De ble solgt fra provisoriske telt i de større fiskevær fra Nordland i sør til Finnmark i nord. Hvert år i midten av mars drog handelsmennene nordover. De fulgte fisket og startet i Nordland, senere i Lofoten under Lofotfiske, for å ende opp i Finnmark. På hjemreisen besøkte de ofte noen av de mange markedene i Nord-Norge. Engang i løpet av juni eller tidlig i juli var de tilbake i hjembygda.

De fleste av Nordlandshandelerne i Rauma, kom fra den forholdsvis lille bygda Isfjorden i Romsdal. Denne handelen ga bygda en enorm optimisme og det blomstret opp med skomakerverksteder og det ble sydd klær nær sagt i alle hjem. Nordlandshandelen utløste et enestående håndverksmiljø. Klær og sko som ble produsert ble omgjordt til penger av nordlandshandlerne. Dette gjorde at Isfjorden senere har blitt kalt konfeksjonsindustriens vugge i Norge. Til å begynne med var det familiebedrifter, senere vokse større bedrifter opp. En av disse er bevart som minne og industrimuseum, Konfeksjonsmuseet, den tidligere Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk.

Historikk

Skreppehandelen var forløperen til Nordlandshandelen. Dette var handelsmenn som vandret rundt med en stor skreppe (ryggsekk) hvor de kjøpte og solgte sine varer fra. Også fra Isfjorden var den flere skreppehandlere, noen brukte å reise helt til Helgeland.

En annen grunn eller forløper til nordlandshandelen var kunnskapen en måtte ha for å lage sko og sy klær. Anders Knutsen kom flyttende til Isfjorden i 1842, fra Ringebu i Gudbrandsdalen. Men han (og familien) ble omtalt som løtenfløttera og trolig kom de fra Løten i Hedmark. Han tok navnet Anders Unhjem, etter gården han bosette seg på. Anders, omtalt som skredder-Andres, drev sitt fag slik det var vanlig på den tiden, å gå fra hus til hus, fra bygd til bygd. Han var en dyktig skredder og lærte opp mange i faget. Anders Unhjem omkom på en av sine turer, mellom Øksendalen (Jordalsgrenda) og Eresfjord. Sønnen Knut Unhjem (f. 1833) tok over etter sin far, og ble omtalt skredder-Knut. På Loftshaugen på Kavli fikk han bygslet en plass. Herfra sydde han og flere i Isfjorden som fikk opplæring i skredderfaget. Skomakeren kalt Kil'ndøl'n kom også fra Gudbrandsdalen. Han lærte opp flere i Isfjorden i skomakeryrket.

Handelen med varer til Nord-Norge var nøye regulert gjennom lovverket. Tidligere kunne en ikke omsette varer produsert av andre. Tidlig på 1800-tallet mistet Bergen og Trondheim eneretten på handel i Nord-Norge. Først i Finnmark, senere i Troms og i 1813 i Nordland. Omtrent samtidig fikk en handelsmann i Trondheim frikjennelse (og tillatelse) for å selge sko som han selv ikke hadde laget. I 1839 kom en ny lov som gjorde handelen i Nord så godt som fri.

Den egentlige Nordlandshandelen fra Rauma kom igang i 1870-årene. Den som regnes som de første var Knut Mestad Hatlen (Knut Knutson Mestad f.1819 på Mestad i Evanger sokn i Voss) og Jørgen Brunborg Morstøl (Jørgen Oddson Brunborg f.1821 på Brunborg i Evanger sokn i Voss). Nordlandshandelen vokste raskt i omfang fra starten i 1870 og fram til 1900. Det ble nødvendig med en viss samordning. Derfor ble Nordlandshandlernes forening, Romsdal stiftet. En av de viktigste oppgavene var fastsettelse av prisene.

Se også

Litteratur

  • Søvik, Per Jarle; Søvik, Edmund. 1986. Nordlandshandelen. Isfjorden Bygdelag. 133 sider. ISBN 82-90393-20-2