Nykirken (Bergen)
Nykirken på Nordnes i Bergen ble oppført mellom 1756 og 1763 etter at den forrige kirken på stedet brant. Den første kirken der ble reist i 1621 som soknekirke for Stranden, og fikk navnet Nykirken fordi den var den yngste av byens soknekirker. I denne artikkelen tar vi for oss både den opprinnelige og den stående kirken, ettersom enkelte deler har blitt stående gjennom de mange brannene som har rammet kirken.
Nykirken | |
---|---|
Nykirken i 2006. Foto: Morten Dreier
| |
Sted: | Nordnes i Bergen |
Byggeår: | 1756–1763 |
Endringer: | Restaurert 1800, 1801, 1944, 1956 og 1996. |
Kirkegård: | Nykirken kirkegård, nedlagt. |
Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
Bispedømme: | Bjørvin |
Prosti: | Bergen domprosti |
Prestegjeld: | Bergen domkirke |
Fellesråd: | Bergen |
Sokn: | Til 2002: Nykirken sokn Fra 2002: Bergen domkirke |
Arkitekt: | Johan Joachim Reichborn |
Teknikk: | Mur |
Materiale: | Stein |
Døpefont: | 1797 |
Sitteplasser: | 750 |
Kirken ligger som nr. 197B til Strandgaten.
Historie
Den opprinnelige Nykirken ble reist på ei tomt som ble kjøpt inn i 1618, der Erkebispegården tidligere hadde stått. Bygningen ble skadd i bybrannen i 1589, og Nykirken ble reist på murrestene. Den brant i 1623, og ble gjenreist. I 1660 brant den igjen, og først i 1670 var den gjenoppbygd. I bybrannen i 1756 ble den totalt ødelagt.
Da man skulle starte gjenoppbygging var tanken å reise en kirke i marmor. Det ble det ikke noe av, og i stedet ble det brukt bruddstein med kleberstein i hjørnene og rundt portalen. Johan Joachim Reichborn ble tilsatt som arkitekt for bygget.
Da kirken ble tatt i bruk i 1763 gjensto det ennå en del, og da den igjen ble rammet av brann i 1800 hadde fortsatt ikke hjelm og spir kommet på plass på tårnet. Dert ble gjennomført restaurering i 1800 og 1801. Tårnet fikk hette først i 1825. I mellomtiden hadde Nykirken i 1814 vært en av valgkirkene.
I 1944 førte eksplosjonen på Vågen til enda en brann i Nykirken. Heldigvis holdt murene denne gangen. Arkitektene Frederik Konow Lund og Hans Wichmann Rohde fikk ansvaret for restaurering. De sørget blant annet for at tårnet ble fullført slik Reichborn opprinnelige ville hatt det. Det ble også lagt til en tverrarm mot nordøst, et element som ikke var med i 1763, men som stammer fra gjenoppbyggingen i 1670. Vestmuren i kapellet er den eldste delen av kirken, da den er en del av muren fra Erkebispegården. Det ble også oppført et trappehus ved tårnfoten, og gravkapellene i sokkeletasjen ble ominnredet til foajé og kontorer. Kirkerommet ble gjort noe mindre, med 750 plasser.
I 2002 ble Nykirken sokn nedlagt, og kirken ble overført til Bergen domkirkes sokn. Året etter begynte menigheten med spesielle tilbud til barn, og Nykirken har derfor fått kallenavnet «Barnas katedral».
Blant kjente personer med tilknytning til Nykirken kan nevnes av Ludvig Holberg og Harald Sæverud ble døpt der, mens Edvard Grieg ble konfirmert der og Amalie Skram giftet seg der.
Interiør
De fleste av de dekorative elementene er kopier, men enkelte sølvgjenstander ble reddet ut under branner. Kirken har en oblateske fra 1694, og et dåpsfat fra 1794. Dåpsengelen, en døpefont som senkes ned fra taket, ble laget i København i 1797, og var tidligere i Bergen domkirke.
Det første kjente orgelet i Nykirken ble tatt i bruk i 1675. Det må ha vært et eldre orgel der også, for i 1667 ble Lorentz Vlicken tilsatt som organist. Orgelet fra 1675 ble dels gitt av rådmann Iver Christensen, og dels bekostet av menigheten. Det ble bygd av Christian Hannemand i Bergen, og hadde 21 stemmer. Orgelet ble reparert av Gottfried Heinrich Gloger i 1749, og klarte seg gjennom brannen i 1756. I 1944 gikk det tapt i brannen etter eksplosjonen på Vågen. Etter andre verdenskrig ble det installert nytt orgel med 39 stemmer, bygd av J. H. Jørgensen Orgelfabrik. Det ble innviet i 1957, og er fremdeles i bruk.
Kirken har en minneplate over eidsvollsmann og sokneprest Jonas Rein (1760–1821).
Galleri
Litteratur og kilder
- Nykirken i Bergen byleksikon.
- Nykirken, Bergen domkirkes menighet.
- Nykirken i Bergen på Wikipedia på bokmål og riksmål.