Oblat er et rundt lite brødstykke som brukes ved nattverden både i den lutherske kirke, hvor brødet kalles oblat og den katolske kirke hvor det kalles hostie.

Produksjon

Oblatbakeriet Lovisenberg ble opprettet i 1888 og ligger i Diakonissehuset Lovisenberg i Lovisenberggata 15A i Oslo. Dette er Norges eneste oblatbakeri som leverer for salg og produserer rundt 1,5 millioner nattverdsbrød.

Utforming

Oblatene har en diameter på rundt 26 millimeter, på størrelse med en femkronemynt. De skal være jevne i kanten. De har Kristus på korset som motiv og inskripsjonen «INRI», inskripsjonen som Pontus Pilatus etter Bibelen på korset ved Jesu korsfestelse: «Jesus fra Nasaret Jødenes Konge».

De tradisjonelle oblatene lages av hvetemel, hvetestivelse og vann. Bakeriet selger imidlertid flest glutenfrie oblater basert på potetmel, rismel og maisstivelse. Selve oppskriftene er hemmelige.

Den katolske kirke

 
Tabernakel i St. Olav domkirke. I katolske kirker oppbevares det vigslede nattverdsbrødet, Jesu legeme, i tabernakler.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Etter katolsk lære forvandles hostiene virkelig til Kristi legeme under nattverdsliturgien (transsubstansiasjonslæren), og de som blir til overs må derfor behandles med respekt og sikres mot skjending.

Vigslede hostier oppbevares i et tabernakel og kan utstilles til tilbedelse i en monstrans.

Kilder og litteratur