Ola Solum
Ola Solum (født 17. juli 1943 i Oslo, død 28. juni 1996 samme sted) var filmregissør, kanskje mest kjent for Reisen til julestjernen (1976) og spenningsfilmen Orions belte (1985).
Familie
Ola Solum var sønn av pianist og klaverpedagog Hans Solum (1912-1980) og programsekretær Rosa Seierstad (1918-1979). Han var først gift med fjernsynsprodusent Wenche Thorud (f. 1942), ekteskapet oppløst, deretter med filmprodusent Hilde Berg (f. 1957).
Liv og virke
Ola Solum vokste opp i Oslo, hvor han tok examen artium ved Hartvig Nissens skole i 1962. Etter en periode i NRK som rekvisitør begynte han å jobbe med film. Han var fast ansatt i selskapet Norsk Dokumentarfilm A/S 1964-1968, hvor han skrev manus og regisserte korte dokumentarfilmer og opplysningsfilmer. Han gikk deretter over til Norsk Film A/S.
I 1968 hadde Solum B-regi på den norsk-sovjetiske spillefilmen om Fridtjof Nansen, Bare et liv. Mellom 1973 og 1976 ledet han Studieavdelingen i Norsk Film, og 1986–1988 var han kunstnerisk leder.
Solum spillefilmdebuterte med filmatiseringen av barneklassikeren Reisen til julestjernen (1976). Deretter regisserte han ungdomsfilmene Operasjon Cobra (1978) og Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene (1982). I 1983 regisserte han en helaftens dokumentarfilm om norsk filmproduksjon, Kamera går! (1983).
I 1985 kom den storpolitiske thrilleren Orions belte (1985), etter Jon Michelets roman, som ble en stor publikumssuksess, og Solums virkelige gjennombrudd. I 1987 kom filmen Turnaround. Han hadde deretter regi på Hamsun-filmatiseringen Landstrykere, som kom i 1989.
Mellom 1990 og 1993 hadde Solum sitt eget firma, Alpha Film A/S, hvor han drev filmprosjektering og filmproduksjon. I 1991 kom barnefilmen Kvitebjørn Kong Valemon (1991). Hans siste film var Trollsyn (1994), etter et manus av Anja Breien, som gjenforteller sagnet om Jostedalsrypa.
Solum var medlem i Statens Kortfilmutvalg og Statens Filmproduksjonsutvalg i flere perioder. Han var også engasjert i filmarbeidernes fagforening Norsk Filmforbund (viseformann 1969, formann 1970–1972 og styremedlem 1974–1980).
Solum fikk kinosjefenes pris for beste film, Sølvklumpen, tre ganger, i 1978, 1980 og 1985. I 1985 fikk Orions belte en rekke Amanda-priser, blant annet for beste film.
Ola Solum døde på Radiumhospitalet etter en tids sykdom.
Ettermæle
I en nekrolog over Ola Solum av Oddvar Bull Tuhus i Aftenposten 2. juli 1996, ble han beskrevet slik (utdrag):
| For det store publikum vil han huskes best for regien av "Orions belte", en milepæl i norsk filmhistorie og senere også vist igjen og igjen i fjernsynet. Olas kunstneriske innsats spente imidlertid mye videre. Han jobbet innen alle genre, var inspirator, pedagog og redningsmann, og ga barnefilmen en renessanse. ... Hans karriere står for seg selv. Hans betydning for andre, hans varme og store sjarm vil fortsatt fylle oss med styrke og glede. | ||
Ola Solum er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen søsteren Ane.
Kilder
- Iversen, Gunnar: Ola Solum i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 22. januar 2022 fra https://nbl.snl.no/Ola_Solum
- «Ola Solum» (nekrolog). Aftenposten 1996.07.02. Digital versjon på Nettbiblioteket.