Olabil
En olabil eller kassebil er en hjemmelaget bil uten motor. Oftest har den plass til én person, og de brukes mest av barn som leketøy og i konkurranser - men selvsagt skjer det også at voksne lar sitt indre barn få utløp i en olabil.
Første gang vi finner dem omtalt i Norge under navnet olabil er i 1953. Den 25. oktober det året arrangerte Aftenposten sammen med Kongelig Norsk Automobilklubb et olabilløp i Sars' gate i Oslo. I avisas forhåndsomtale, som fikk spalteplass for forsida, forteller de nærmere hva de mener med olabilløp. Det var inspirert av det amerikanske fenomenet «soap box derby», der det var om å gjøre å komme fortest ned en bakke i biler bygd av gamle såpekasser. I Sverige begynte man med slike løp under krigen, og danskene hadde også plukka opp tråden - rett nok slet de med å finne egna bakker.
Det finnes flere teorier om hvorfor det heter olabil. Ut fra omtalen i Aftenposten ser det ut til at det rett og slett er et navn de valgte. I reportasjen skriver de det konsekvent 'OLABIL' med store bokstaver, og det nevnes at bilene i Norge ikke blir bygd av såpekasser - det var ikke vanlig å finne slike her i landet. Så skriver de at «dessuten er vel OLABIL så norsk som noe kan være [...]». Så navnet ser rett og slett ut til å komme fra en idémyldring i avisredaksjonen i forkant av dette reklamestuntet.
Det første løpet ble vunnet av Jens Grøgaard, som var elev ved Oslo katedralskole. Han vant et avgjørende finaleløp på Maj Grundt, som gikk på Uranienborg skole. Selv om det ikke var en kjønnsdelt konkurranse, virker det som om arrangørene ikke helt hadde noen tro på at jentene ville konkurrere om topplasseringene, så Grundt fikk også premien for beste jente. Hele 20 000 publikummere var til stede under begivenheten. Både Grøgaard og Grundt ble året etter valgt inn i styret i Olabil-klubben, som også var et Aftenposten-prosjekt.
Bilene
Olabiler kan ha forskjellig utseende, fra helt enkle biler som består av noen planker med et sete, aksler med jul og styring med tau, til biler med forseggjorte karosserier, ratt og bremser. I konkurransesammenheng er det ofte regler for dimensjoner både på bil og jul, for å gi et noenlunde likt utgangspunkt. Mange konkurranser har flere klasser, med en åpen klasse der man kan bygge kreative biler som ikke nødvendigvis konkurrerer på fart.
Olabilene skiller seg fra tråbiler ved at de ikke skal ha noen mekaniske innretninger for å gi dem fart - det er kun tyngdekraft og eventuelt dytting som gjelder.
Sykler
Det er og blitt produsert og benyttet hjemmesnekra sykler til samme formål. Sykkelen skulle da fortrinnsvis ha utseende lignet med en motorsykkel, men som Olabilen - ikke ha noen som helst mekanisk innretning for framdrift eller «kunstig» fart.
Litteratur og kilder
- «Det første Olabil-løp i Norge...» i Aftenposten 1953-10-17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «20 000 så spennende konkurranse...» i Aftenposten 1953-10-26. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Olabil-spalten» i Aftenposten 1954-04-13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Larsson, C.: Aschehougs fritidsbok : 100 hobbyer for gutter og jenter med modeller og arbeidstegninger. 1. Utg. Aschehoug. Oslo. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.