Olav Magnusson
Olav Magnusson (født 1098, død 1115 i Nidaros) var konge av Norge fra 1103 til sin død. Han var sønn av Magnus Berrføtt og Sigrid Saksesdotter, og halvbror av Øystein Magnusson, Sigurd Jorsalfare og Harald Gille.
| Olav Magnusson | |
|---|---|
| Personalia | |
| Tittel: | Konge av Norge |
| Regjeringstid: | 1103–1115 |
| Fødselsdato: | 1098 |
| Bortgang: | 22. desember 1115 |
| Dødssted: | Nidaros |
| Foreldre: | Magnus Berrføtt og Sigrid Saksesdotter |
Olav fikk kongsnavn bare fem år gammel i 1103, sammen med de to eldre brødrene Øystein og Sigurd. Han var konge i tolv år, men døde bare sytten år gammel og satte derfor ikke særlig spor etter seg og kom helt i skyggen av sine brødre. Han regnes derfor ikke med når man nummererer konger ved navn Olav.
Han var med på å bøte på mange lover. Magnussønnene fjernet en rekke skatter og avgifter, regulerte arveordninger og eiendomsrettigheter og andre ting som ble svært godt mottatt av bøndene. Olavs deltagelse i dette må ha begrenset seg til at rettarbøtene ble utstedt i hans navn, for han var bare et lite barn da dette skjedde. På papiret styrte Olav en tredjedel av riket, men i sagaene gis det svært knappe opplysninger om ham. Det opplyses at da Sigurd kom tilbake fra jorsalferd delte de tre riket og hadde hver sin hird. Det ser ut til at Øystein og Olav sto hverandre spesielt nær, uten at det nevnes noen konflikter med Sigurd; alt i alt ser samkongedømmet ut til å ha fungert godt, og man kan tenke seg at de to eldre brødrene må ha bidratt til å styre Olavs del uten at det ble noen maktkamp ut av det.
Olav ble syk i 1115, og døde samme år. Han ble gravlagt ved Kristkirken i Nidaros.
Kilder
- Snorre Sturlasson: Heimskringla, Magnussønnenes saga
- Olav Magnusson i Norsk biografisk leksikon