Oldtidsveien gjennom Skedsmo


Veiene som i forhistorisk tid førte til Romerike fra Oslo var flere. Den kanskje best kjente av disse går over Skedsmovollen. I våre dager skal den inngå som en veilenke i det nasjonale prosjektet Pilegrimsleden mellom Oslo og Nidaros. Fra Oslo kan den fysisk spores og er merket i terrenget fra Stovnerlia. I hovedsak tegner veien seg i landskapet som et bredt slitasjespor (sti) som stedvis har vært ryddet for stein. Veien følger tørr, bergrik mark. På fuktige steder har den kanskje vært tilrettelagt med bruer. Les mer: Pilegrimsveien (Romerike).
Den føgende teksten er basert på seminarrapport fra Olavsseminaret i Skedsmo oktober 2000 ved fylkesarkeolog Tom H. Haraldsen.

Kulturminnekart med oldtidsveien, Skedsmo.
Arkeologisk kart for Skeidismo - det gamle sentrumsområdet i Skedsmo bygd.
Farseggen info om raviner. Utmarksavdelingen i Viken.

Bratt stigning opp til Gjelleråsen

Den danske arkeologen Sophus Müller fastslår på slutten av 1800-tallet at gravminner kan være bygget langs det som må ha vært veier i oldtiden. Slik er det også med veien til Skedsmovollen. I Oslo ligger det to gravhauger ved veien. I Kongedalen i Skedsmo (på Gjelleråsens vesthelling) får veien to løp. Det knytter seg mange historier fra nyere tid om trafikkavviklingen i den bratte kneika i veiens siste bruksfaser. På toppen av Gjelleråsen går veien mellom to gravhauger.

Plassene Øvre og Nedre Lauvåsen er anlagt på jord som var ryddet i forhistorisk tid, muligens som leger (leir?); med beitevoll for de reisende. Langs veien finnes det dessuten rester etter en skanse. Traseen til denne delen av Oldtidsveien ender ved Lahaugmoen.

Videre fra Lahaugmoen over Brånåsen

Mellom Lahaugmoen og Skedsmovollen er fergestedet Nitsund og en kjerrevei over Brånåsen de mest autentisk bevarte deler av veilenken. Veiens kvalitet underbygges av at det på Brånås finnes en åsrøys og et gravfelt som skal bestå av 14 gravminner, hvorav to er langhauger. Gravminnene er forutsatt tilrettelagt for allmenheten av Skedsmo kommune, fra 2020 Lillestrøm kommune.

Farseggen fører ned til Leira

Vest for kirkestedet fortsetter veien først som tilrettelagt kjerrevei og senere som gårdsvei, hvoretter den langs Farseggens rygg ned mot Leirsund ligger som et klassisk eksempel på en tradisjonell vei som er slitt ned i terrenget. Stedvis har slitasjen vært så stor at det er dannet en regulær hulvei.

Kilder

  • Seminarrapport fra Olavsseminaret i Skedsmo oktober 2000 ved fylkesarkeolog Tom H. Haraldsen.