Ole Wilhelm Erichsen
Ole Wilhelm Erichsen (født 19. februar 1793 i København, død 25. juli 1860 på Semb gård i Borre) var sjøoffiser og statsråd, opprinnelig dansk, men sentral i oppbyggingen av den norske marinen. Han var sjef for Horten Verft og senere sjef for Marinedepartementet.
Familie
Ole Wilhelm Erichsen var sønn av lerretshandler, senere sølvpostfører Jørgen Erichsen og Johanne Christine Wilhelmsen. Han var først gift med Ida Thomine Fougner (1796–1821), deretter med Abel Marie Isaachsen (1803–1883), datter av konsul Isaach Isaachsen (1774-1828). I andre ekteskap fikk han blant andre datteren Hedevig Lund (1824-1888), som var kunstmaler.
Liv og virke
Ole Wilhelm Erichsen begynte sin lange sjøkarriere i 1805, da han som 12-åring ble opptatt ved sjøkadettkompaniet i København. Etter den britiske flåteranet i København i 1807 ble han sendt til Christiania, hvor han fortsatte sin utdanning vinteren 1807-1808. Deretter tjenestegjorde han noen måneder på et fransk linjeskip.
Fra februar 1812 til januar 1814 tjenestegjorde Erichsen igjen i Norge. Ved opprettelsen av en nasjonal norsk marine i april 1814 valgte han å bli i Norge. Fra 1816 hadde han permisjon for å føre et fransk koffardiskip i fart mellom Frankrike og Vestindia. I 1822 gikk han igjen inn i norsk tjeneste, og ble straks beordret til Stockholm som ordonnansoffiser/adjutant hos kong Karl Johan. Senere på 1820-tallet arbeidet Erichsen blant annet med å skaffe marinefartøyer til veie for den norske marine.
Erichsen var 1833–1835 medlem av en kommisjon, under ledelse av grev Herman Wedel Jarlsberg, som utredet Marinens fremtidige organisering og oppbygging. I 1836 ble han utnevnt til kaptein (kommandørkaptein av 2. klasse) og beordret som Marinens “referent”, stabsoffiseren som fremla Marinedepartementets anbefalinger for kongen. Fra 1840 var han igjen engasjert i aktiv skipstjeneste i marinen,
Mellom 1845 og 1848 var Erichsen sjef for Horten Verft. I hans lederperiode ble verftets mekaniske verksted etablert. Fra 1848 til 1856 var Erichsen statsråd og sjef for Marinedepartementet. Ved en omorganisering i 1853 ble han dessuten sjef for Marinekommandoen (Marinens øverste kommandomyndighet), direkte underlagt kongen.
Erichsen fikk avskjed i nåde 1856. Han flyttet til gården Semb i Borre, som han eide. Her bodde han til sin død.
Ettermæle
Erichsen var kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse av Sverdordenen, ridder av Dannebrogordenen og innehaver av St. Helena-medaljen (innstiftet 1858 av Napoleon III for deltakere i krigen mot Storbritannia).
Orlogsbriggen Statsråd Erichsen, opplæringsskip i en årrekke før det var skoleskip mellom 1902 og 1937, var oppkalt etter ham.
Ole Wilhelm Erichsen er gravlagt på Horten kirkegård. Tittelen Statsraad er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Sandvold, Steinar: Ole Wilhelm Erichsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 30. september 2022 fra https://nbl.snl.no/Ole_Wilhelm_Erichsen
- Borre bygdebok. Utg. A/S Gjengangerens Trykkeri. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ole Wilhelm Erichsen i Historisk befolkningsregister