Oliver Bingen

Oliver Bingen (født Olsen 15. mai 1891 i Lørenskog, død 28. mai 1961 i Sandefjord) var børsemaker, mekaniker, kjøpmann og radioforhandler.

Oliver Bingen 1914, bryter, idrettsforeningen Ørnulf.

Foto: Oslo museum/Ludwig Szacinski.

Familie

Foreldrene var Gustav Olsen, født 1852 i Rakkestad, og Hanna Adolfine Olsen født Nygaard i 1856 i Østre Aker. Oliver hadde søsknene Lorents Olsen Bingen (1893–1980), Ingerda Bingen Gustavsen (1896–1977) og Gerhard Olsen Bingen (1900–?). Familien bodde i Kristiania – i 1900 i Tromsøgata og i 1910 i Langgata.

Han giftet seg i 1916 med Dagmar f. Nygaard (1898–1974). Han bodde da i Waldemar Thranes gate. Paret fikk barna Asbjørn og Marit (1918–2004). Familien bodde i 1917 i Bærum og i 1920 i Lier.

Virke

Annonse, ukjent år.

Bingen var i 1910 bøssemakerlærling hos bøssemaker Schou i Kristiania. I folketellingen 1916 er han oppført som bøssemaker. I 1920 var han verktøykonstruktør ved National Industri (elektrisk industri) i Lier. Senere drev han forretningsvirksomhet i Østa og Sandefjord. Han arbeidet en tid på El-varefabrikken på Hasle før han forlot distriktet og arbeidet på Grepa-fabrikkene på Ørsta på Sunnmøre.

Firmaer drevet av Bingen

• "O. Bingen", registrert 7. februar 1929 på Hasle i Sandefjord.
• "Oliver Bingen", registrert 22. februar 1930 på Ose i Ørsta.
• "Oliver Bingen radioforretning" i Ørstavik i februar 1932.
• "O. Bingen" på Hasle i Sandar. Navnet endret til "Elektro-Magasinet" i 1932.

Krigsårene

Bingen kom inn i motstandsbevegelsen i 1941. 15. mars samme år ble han arrestert for å ha bygget en transportabel radiosendestasjon for motstandsgruppen Ask, som ble opprettet i Sandefjord høsten 1940. Han ble arrestert sammen med Øyvind Ask, Andreas Bertnes, Johan Midttun, Thor Devig og Bredo Haraldsen, hvor av de tre første ble skutt.

Bingen satt først i varetekt på Møllergata 19 til slutten av september 1941. Deretter hadde han kortere opphold på Grini, i Åkebergveien og i Kriegswehrmachtgefängnis på Akershus før han i januar 1942 sonet i Hamburg-Fuhlsbüttel til han ble løslatt i april 1943. Etter hjemkomst derfra ble han aldri helt frisk igjen.

Norsk Tidend i London skrev om Sandefjord-saken i 1941:

Den provokatør som har foranlediget at saken kom opp, heter Kolberg. Han utga seg som stevnevitne for Oslo. Han kom til Sandefjord hvor han innledet bekjentskap med radioforhandler Bingen, som han ville ha til å bygge radiosender for sendinger til London. Kolberg lokket til å begynne med, men senere benyttet han trusler og gikk så langt som å true Bingen med revolver til å gå med på planen. Dette ble opplyst av rettspresidenten under rettsbelæringen. Senderen var ikke ferdig da Gestapo kom og anholdt samtlige tiltalte. Kolberg anga alle de personer han hadde blandet inn i saken, og dertil noen som utelukkende var medvitere.

Radioamatørvirksomhet

Før krigen hadde den lokale Sandefjordgruppen av Norsk Radio Relæ Liga i alt 18 medlemmer. De mest aktive var Oliver Bingen (LA1F) sønnen Asbjørn Bingen (LA8C), Carl Clementz (LA6X), Sverre Stousland (LA1CA) og Børresen (LA6L). Oliver Bingen fikk bygd en privat radiostasjon i et høyt tårn, Stratos, på høyden Kråkås på Hasle utenfor Sandefjord.

Kilder og litteratur

• Christophersen, Egil. Vestfold i krig. Utg. Bokkomitéen. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norsk Tidend (London) 1941.12.31. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Oliver Bingen i Historisk befolkningsregister
• Oliver Bingen på nettstedet Fanger.no

Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.