Osmarkens gravstedforening

Osmarkens gravstedforening (Osmarka gravstedsforening) på Osmarka i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal fylke, var en forening som ble stiftet i februar 1912 med det formål å etablere et gravsted på Osmarka.

Osmarka bedehus og kapell var opprinnelig bygget som bedehus og forsamlingshus for Osmarka. Etter noen år kom ønsket om å anlagge et gravsted ved bedehuset. Folket på Osmarka soknet til Øre kirke, nede ved fjorden, i Skeidsdalen. Fra Heggem til kirken var det 18 kilometer, og reisen dit var lang, særlig på vinterstid. I et styremøte i Osmarka indremisjonsforening, den 11. september 1911 ble det bestemt å grave to graver for at helserådet skulle kunne utale seg og komme med en godkjenning. Det ble innkalt til folkemøte den 28. november. Det ble enstemmig vedtatt å anlegge et gravsted ved bedehuset. En komite med sju medlemmer skulle forbrede saken for et nytt møte. I januar 1912 ble det forhandlet en avtale om kjøp av et 800 kvadratmeter (37x55 alen) stort jordstykke av Johan J. Heggem for 75 kroner. Med i avtalen var retten til familigrav med fem plasser, samt å bruke jordstykket til å høste korn og gras så lenge det var aktuelt. Medregnet det det ville koste å grøfte, mure, fylle opp og bygge gjerde, kom summen opp i 500 kroner (1912). Gravstedet ville få plass til 256 graver.

I februar 1912 ble Osmarkens gravstedforening stiftet. Det første styret bestod av de sju medlemmene i komiéen. Peder J. Sanness ble valgt til formann, de andre var John Duaas, Knut Haneset, Nils N. Heggem, Michael K. Fostevold, Edvard K. Dyrli og Ole T. Heggem. Anton Malme ble valgt til kasserer.

Arbeidet ble utført på dugnad, det ble nøye regnet hvor mye den enkelte bidrog. Det måtte betales 2 kroner for hver dag arbeidet ble forsømt. Det viste seg at erbeidet var krevende og tok sin tid. Høsten 1914 var gravstedet ferdig. Helserådet måtte attestere at grøftingen var riktig utført og gravstedet riktig inngjerdet. Det var også noen uklarheter med kommunen angående vedlikehold, og først den 29. april 1916 kom avtalen med kommunen på plass. Gravstedet ble godkjent av departementet i 9. august 1916. Den 31. august ble «hjælpekirkegaarden på garden Heggem i Osmarken» innviet av soknepresten. Samtidig fikk bedehuset også funksjon som kapell. Fra 1920-tallet ble kapellet brukt til nattverd, barnedåp og vielser. Først i 1939 fikk kapellet formelt tilordnet regelmessige gudstjenester.

Tre personer ble gravlagt før gravstedet var formelt innviet. Den første var Anne Pedersdotter Heggemsli (1826-16. mars 1916), graven hennes ble tatt opp og kisten senket om natten. I mars 1916 ble Elen Heggem gravlagt og i mai Gurå Fostervold. Lars E. Sandnes (død 23. september 1916) var den første som ble begravd på innviet kirkegård.

I etterkrigstiden, fra 1948, ble det diskutert utvidelse av gravstedet, uten at en kom fram til noe konkret. Etter mye om og men løste det seg i 1963, og kjøpekontrakt ble underskrevet i oktober 1964. Gravstedet var nå 2051 kvadratmeter stort.

Fram til 1967 var arbeidet på gravplassen utført på dugnad. Det var stadig vanskeligere å utføre med ulønnet hjelp. Løsningen var at kommunen overtok ansvaret. En instruks fra 1974 ga graveren det samme ansvar på Osmarka som på de andre gravstedene i kommunen. dette var noen år før kommunene overtok eieransvaret for gravstedet. På en generalforsmalingen 13. januar 1978 ble Osmarkens gravstedsforening oppløst.

Periode	Formenn i Osmarkens gravstedforening
1911-1913	Peder J. Sanness
1932-1941	Nils N. Heggem senior
1941-1947	Ole T. Heggem
1947-1948	Nils N. Heggem junior
1948-1959	Lars Eriksen
1959-1963	Odmund Fostervold
1963-1964	Jon O. Heggem
1964-1968	Michael Fostervold
1968-1969	Ivar Brovold Øren
1969-1976	Lars N. Heggem
1976-1978	Sigvart Solhjell

Litteratur

• Solhjell, Kåre Olav. 2009. Huset ved vegen. Osmarka bedehus og kapell 1909 - 2009. 128 sider. ISBN 978-82-303-1275-9