Osp i Østfold
Osp, Populus tremula, er en, spontan, meget vanlig art i skogs- og kulturlandskapet. Arten er biomassemessig det fjerde vanligste treslaget i Østfold.
| Osp | |
|---|---|
| Populus tremula L. | |
| Vierfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 10.09.2023 |
| |
| 221 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 3478 av 4682 km-ruter | |
| 5397 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1873 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Osp er en svært vanlig i 5x5 km-skalaen og ekstremt vanlig i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold[1][2].
Vi kan forvente å finne osp i de aller fleste 1x1 km-rutene i Østfold.
Økologi
Osp er vanlig på frisk til tørr skogsmark.
Osp er viktig for hakkespetter og fuglearter som tar i bruk hakkespettenes reirhull. Osp er det mest frekvente og dermed viktigste rikbarkstreet og det viktigste treslaget for regionalt sjeldne flere lavarter innen lavfamilien Pannariaceene samt slektene Lobaria, Nephroma og Collema. Dette er arter som riktignok ikke er ført i norsk rødliste, men mange av dem er ført i svensk rødliste, og har vært og er trolig i betydelig tilbakegang i sørøst-Norge.
Osp i sluttet skog er viktige, reirtre i et slikt miljø er tryggere livsmiljø enn midt ute på en hogstflate. Store osper ute på en hogstflate er uaktuelt som levested for regionalt sjeldne lavarter.
Fra Østfold er det kjent 73 sopparter som lever på bark og ved av osp (MUSIT-soppdatabasene pr. 29.01.2019) hvor 5 er ført på rødlista. Igjen er det ofte eldre trær med grov bark, gadd og læger som er viktig substrat for de rødlistede artene.
Største kjente osp i Østfold er fra Haug i Aremark med en stammeomkrets på 4,5 meter[3]. Dette forteller noe om ospas potensielle størrelse i Østfold, da gjerne mer frittstående trær på god bonitet.
Oppdagelseshistorikk
Arten ble først samlet i Hobøl 1873 av Nordal Wille[4]. Den eldste litteraturkilde er kanskje krevende å finne men foreløpig har vi Andreas Thue i Fleischer 1745 som eldst[5]. Pollenundersøkelser fra søndre Østfold viser at osp var en av de tidligste treslagene som etablerte seg her etter siste istid, allerede omkring 11 000 år siden iflg. Helge I. Høeg, Kari Henningsmoen & Rolf Sørensen i 2018[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
I rødlistevurdering av 2021 rapporterte informanter at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt, det rapporteres om svært liten foryngelse av både frø og rotskudd. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1990-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.
Iflg. landskogstakseringen av 1995-99 så var osp det treslaget med 4 høyest biomasse i Østfold, når de to bjørkeartene er slått sammen, med ca. 727 000 m3 med bark i perioden 1995-99[7], og årlig tilvekst uten bark på ca. 23 000 m3 i samme periode[8]. Antall ospetrær er ca. 3,4 av alle treslag i perioden 1995-99[9]. Finnes data på utviklingstrekk gjennom 1900-tallet?
Det hadde vært ønskelig å se landsskogstakseringen kun for Østfold. Men en kan kanskje filosofere over tilstanden til osp i ulike aldersstadier i hvilke skogtilstander i Østfold. Gamle osper i barskogsreservatene vil i fremtiden få en dårlig rekruttering grunnet kunstig høy tetthet av hjortevilt, særlig elg, da osp er blant elgens favorittføde. Og siden osp er viktig for hulerugende fugl, og mange regionalt uvanlige arter så vil elg på sikt være en trussel mot gode ospebestander, og arter som er avhengig av dem.
Iflg. landskogstakseringen er osp det treslaget som har fjerde største volum, og dermed også plantearten med det fjerde største biomasse.
Forvaltningsstatus
Osp regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge[10]. Men det kan godt hende at store osper i kontinuitetsskog har en fallende bestandsutvikling (jfr. over) og særlig i mer kontinuitetspreget skog som ikke finnes i et skogbrukslandskap hvor bestandsskogbruk er hoveddriftsform.
I rødlistearbeidet 2015 ble osp vurdert på følgende måte: Flere informanter rapporterte at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1980-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.
Kulturhistorie
Osp har vært brukt til redskap, løv og bark har blitt til husdyrfôr[11] og sikkert også brensel. Enkelte steder så har også osp blitt brukt som kledning på bygg, og brukt i skigarder?
Kommentarer
Er kanskje vanskelig å finne eldste litteraturkilde hvor osp er nevnt.
Østfold største osp ved Haug, Aremark døde ca. 2010 (Bård E. Andersen, Aremark pers. medd. 3.2.2019).
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Osp i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Østfold botaniske forening. Osp i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Hardeng, Geir & Jørn Bøhmer Olsen 2006. Østfolds naturarv. - Ask forlag, Halden. 327 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Wille, Nordal 1873. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Fleischer, Baltzer Sechmann 1745. Beskrivelse over Det Smaalehnsche Amt. - Østfold Historielag 1985 v/Sven G. Eliassen, basert på manuskript datert 15. mai. 1745. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Høeg, Helge Irgens, Kari Henningsmoen & Rolf Sørensen 2018. Innvandring og spredning av vanlige skogstrær på Sørøstlandet. - Blyttia 76 (3): 189-203. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - NIJOS-Ressursoversikt 1/01, Ås. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - NIJOS-Ressursoversikt 1/01, Ås. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - NIJOS-Ressursoversikt 1/01, Ås. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Høeg, Ove Arbo 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. - Universitetsforlaget, Oslo. 751 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.