Otto Nes
Otto Albert Nes (født 9. april 1920 i Solum i dagens Porsgrunn kommune, død 5. juli 2014 i Oslo) var mangeårig kringkastingsmann, ansatt i NRK fra 1949. Han var sjef for fjernsynet fra 1957 til han gikk av med pensjon i 1987.
Familie
Otto Nes var sønn av kjøpmann Severin Jonas Nes (1874-1945) og Anna Ramberg Langangen (1879-1947), og ble gift i 1945 med Maria Lid (1922-1992), datter av folkelivsgransker og språkmann, professor Nils Lid (1890-1958).
Liv og virke
Otto Nes tok examen artium i Porsgrunn i 1940. Han ble cand.philol. med engelsk hovedfag i 1946. Nes var norsk medarbeider ved BBC Norwegian Service i London 1947-1948, og etter en periode som lektor ved Nordiska folkhögskolan i Kungälv fikk han i 1949 stilling som programsekretær i NRKs kortbølgeavdeling på Marienlyst. Han forble i NRK yrkeskarrieren ut.
I 1950 gikk Nes over til NRKs barne- og ungdomsavdeling, der han produserte hørespill, og i 1953 til Radioteatret, der han oversatte og instruerte en rekke produksjoner, blant annet serien Godaften, mitt navn er Cox. Han var involvert i fjernsynsprøvesendingene som startet i 1956, og da den første sjefen for det nye fjernsynet skulle ansettes i 1957, falt valget på Otto Nes. Han fikk tittelen programredaktør, som i 1963 ble endret til programdirektør. NRK Fjernsynet ble offisielt åpnet åpnet 20. august 1960. Nes satt i stillingen som sjef for fjernsynet helt til han gikk av med pensjon i 1987.
Nes ble også en kjent skikkelse i internasjonalt fjernsynssamarbeid. I Nordvisjonen satt han i styret i flere år og var leder 1970-1973. 1974–1981 var han formann i den europeiske kringkastingsunion EBUs programkomité.
Etter at han gikk av med pensjon i 1987 skrev Nes blant annet en rekke artikler om britisk litteratur for aviser og bokmagasiner, og han redigerte antologier over M. B. Landstad og over nordisk lyrikk.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 11. juli 2014 ble Otto Nes beskrevet slik av Sigurd Tønsberg (utdrag):
| Det har etterlatt mange NRK-folk i vemod og savn med minner om alle gode år i samvær og samspill med vår aktede - og elskede - fjernsynssjef. Skjønt sjef var Otto aldri. Det var leder han var, veileder i utviklingen av det mangfoldige og magiske fjernsynsmediet. Han var lugn og lyttende, og hans dør var alltid åpen for medarbeidere som ønsket råd for å takle så vel fjernsynsfaglige som private problemer. Man gikk lettet og lettere tilbake til jobb. Slik skapte han korpsånd og trygghet i en travel stab. | ||
Otto Nes er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Kilder
- Aftenposten 11. juli 2014: nekrolog over Otto Nes av Sigurd Tønsberg.
- Hans Fredrik Dahl om Otto Nes i Norsk biografisk leksikon
- Otto Albert Nes i Historisk befolkningsregister
- Tryggve Juul Møller: Studentene fra 1940. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1940, 1965.
- Lønnebotn, Petter: Hvem er hvem i radio og TV. Oslo : Refleks reklame, 1971.