Peter Munch Brager

Peter Munch Brager (født 1806 i Lands prestegjeld, død 1869 i Øyestad) var prest på ulike steder i Norge.

Familie

Foreldre og søsken

Peter Munch Brager var sønn av Niels Brager på Stensrud i Fluberg (1781-1842) og Severine Munch.

Niels og Severine fikk:

• Peter Munch Brager (1806-1869)
• Ole Brager (1807-1842) Fogdfullmektig.
• Christine Brager f 1808, gm kaptein Ziegler
• Marthe Brager (1810-1914)

Peter Munch Brager og Abrahamine Katrine Hammer

Peter Munch Brager var gift med Abrahamine Katrine Hammer, født 1813 på Toten, og datter av landhandler Abraham Falk Hammer.

Peter Munch Brager og Abrahamine Katrine Hammer hadde barna:

Olmar f 1834

Olmar A. N. Brager (1834-1891)

Foto: Fra "Skånevik kirke. Kirke og menighet"

• Olmar Ambrosio Nikolai Brager. Han er født i Lenvig 1834. Ambrosio Brager ble 1. gift med Olivia Marie Petra Abrahamine (Minna) Nissen fra Toten (1837-1877). De fikk følgende barn:
  • Peter William Brager 1861-1863
  • Maria Brager (1863-1922). Maria er ugift og arbeider som lærerinne ved høyere skole i Grimstad i 1900. I 1910 arbeider hun i Lillesand.
  • Peter Munch Brager (1865-1907). Han var overrettssakfører.
  • Karen Elise Abrahamine Brager (f 1867) Karen blir gift med læreren og speiderpioneren, Vilhelm Retz. Senere blir Retz gift med Fanny Thomasine Brager.
  • Georg William Nissen Brager (1869). I 1922 var han i Amerika.
  • Minna Ambrosia Brager (1870) Hun var gm Oskar L. Larsen.
  • Elise Ovidia Brager (1871). Gm styrmann Arnt Peruano Larsen, f 1869
  • Johannes Laurits Severin Brager (1873-1876)
  • Carl Martin Brager (1875-1877)
  • Fanny Helene Thomasine Brager (1876). Hun var g1m overlærer Kristian Martin Bugge (1868-1932) og g2m Wilhelm Retz, som først var gift med hennes søster Karen Elise.

I 1865 bor familien på Hasla i Fjære der han oppføres som cand theol (?) og privatlærer.

Etter at Petra døde i 1877, giftet Ambrosio seg med Gundine Emilie Sunddal. Ambrosio var

• • lærer ved Dahlske skole i Grimstad fra 1861
  • personalkapellan i Øyestad fra 1868
  • sogneprest i Åseral fra 1870
  • Sogneprest i Skånevik 1873
  • Sogneprest i Froland 1878
  • Sogneprest i Kvinesdal 1883

I "En Krønike om Kvinesdal" fortelles: "Han har oversåt Speners Fortolkning af Romerbrevet. (...) Brager var en from og elskværdig Geistlig." Ambrosio Brager døde på en reise i Larvik 1/12 1891.

Severin f 1836

• Severin Martin Brager, f 1836 i Lenvig. Han var skipsfører. I 1900 omtales han som enkemann. Han er da forhenværende skipper, rentenist og translatør.

Severin ble i 1866 gift med Karen Olivia Jacobine Herlofson (1842-1867). Hun var datter av Herlof Herlofsen og Anne Krøger.

• • I 1888 melder Severin Brager og Anne Herlofson (født Næss) at de har mistet "vor kjære Søn og Dattersøn" Peter Munch Brager ved en ulykke ombord i Avanti i Atlanterhavet 20/2 1888.

I "Slekten Herlofson gjennom 400 år" finner vi en omtale av Severin:

"Den eldste datter, Karen Olivia Jacobine Herlofson ble født i Kolbjørnsvik i 1842 og ble i 1866 gift med kaptein Severin Martin Brager, født i 1836, prestesønn og akademiker, som under Krimkrigen brøt overtvert, gikk til sjøs og ble skipsfører. Fru Karen døde i barselseng året efter bryllupet, men hennes mann levet videre, ble en kjent og til dels populær skikkelse i Arendal hvor man smilte litt av hans tilbøyelighet til de helt store ord — hans oppnavn var «don Severino de Braganza»! Han døde i 1903."

Laura f 1845

• Laura Elise Brager, født 1845 i Kristiania.

Annen slekt

I 1875 har de fostersønnen Severin Karlsen, syv år gammel.

Peter Munch Bragers søster, Marthe Brager fulgte lenge familien.

I 1865 bor familien på Øyestad prestegård. I 1875 bor enken Abrahamine på Tyholmen, matr.nr. 212a, i Arendal.

Prost Brager døde 26. mars 1869.

Prestetjeneste og andre oppgaver

Brager avla teologisk eksamen i 1829 med karakteren haud. Han studerte sammen med bl.a. Henrik Wergeland og Peder Bjørnson.

• Lenvig i Senja: 3. august 1832 utnevnes "Personel Capellan Peter Munch Brager" til sogneprest i Lenvik.
• Ibestad:I 1837 utnevnes Brager til sogneprest i Ibestad prestegjeld.
• I 1839 møter Brager - som ordfører i Ibestad - på det første Amtsformandskab i Tromsø Amt.
  • I 1839 utpekes han til prost i Senja prosti.
• I 1844 velges han som førsterepresentant til Stortinget for Finnmarkens amt.
• Øyestad: 7. mai 1849 utnevnes han til sogneprest i Øyestad sogn.

Minner og utklipp

• 

  1854: Brager oppnevnes som medlem av en kommisjon som skal vurdere grensejusteringer omkring Arendal.

Torjus Hanssen og prost Brager

"Presten Brager - «Min faderlige venn»: Ved en eksamen på Løddesøl i slutten av 1840-åra skjedde det noe viktig i Torjus Hanssens liv: Prost Peter Munch Brager la merke til den gløgge eleven. Den ellers så nidkjære og strenge geistlige skjønte hva som budde i den unge dicipel. «Fra den dag var han min faderlige venn», minnes Hanssen.

Våren 1850 møter han Brager igjen. Da begynner han å «lese for presten». Familien budde den tid ei stund på Tresnes i Froland, og en dag i uka gikk han turen til fots over Messel, Rise, Løddesøl og Spikkelia til konfirmantundervisning i Øyestad kirke."

• I "Soga om Lars Oftedal" finner vi kort omtale om strid mellom prost Brager og Lars Oftedal, en strid som ble forsterket da Ambrosio Brager bestyrte kallet.

1869: Andreas Fayes biografi over Prost Brager

"XVII. Peter Munch Brager (1849—) er født 3 Januar 1806 paa Gaarden Stensrud i Land af Forældrene, Landhandler Niels Brager og Severine Munch. Da hans hug tidlig stod til at blive Prest, bestemtes han til Studeringer og dimitteredes fra Drammens lærde Skole 1825. Han tog 1ste Examen med laud, 2den med haud, og i juni 1829 theologisk Embedsexamen med haud, den homiletiske Prøve med haud og den katechetiske med laud. Da hans Foreældre var uformuende til at hjelpe ham, maatte han fortjene Livsophold ved at undervise Børn.

Under 8 December 1829 blev han udnævnt til Personelcapellan hos Provst Ch. Herzberg i Findaas; men inden han kom derhen var Prosten død. Han bestyrede imidlertid Kaldet indtil Eftermanden i Juni 1831 ankom. Han blev derpaa constitueret til at besørge Nabokaldet Stordøen, hvis sognepræst var suspenderet. Imidlertid blev han 3. Aug. 1832 udnævnt til Sognepræst til Lenvig i Senjen, hvorfra han 27. Mai 1837 forflyttedes til Ibestad i samme Prosti.

I Senjen tilbragte han 16 Aar og deraf de sisdste 12 tillige som Provst. Uagtet han var sygelig og ofte sengeliggende, mindedes han "stedse med Glæde hine hyperboræiste (?), men venlige Egne og sammes kjerligfindede Beboere".

I Mai 1849 udnævntes han til Sogneprest i Øyestad, til hvilket Sted han ankom 19 Sept. f. A.

Istedet for sine gamle Annexer Fjære, og Froland, der 29 Januar 1849 ogsaa var bleven et eget Prestegjeld, fik Øyestad et nyt Annex pa Hiis, hvor der var bygget en ny Kirke der kostede henved 7000 Spd. og blev indviet 11 November 1849.

Den 9de April 1833 indtraadte han i Egteskab med Abrahamine Katrine Hammer fra Thoten (f. 16 juni 1813), der skjenkede ham følgende Bærn:

1) Olmar Ambrosio Nicolai, født i Lenvig 27 Juni 1834, Student 1853.

2) Severin Martin, født i Lenvig 1 Mai 1836, Student og Sømand.

3) Laura Elise, født i Christiania 15 Juni 1845."

Arne Myrdal forteller om prost Brager

"Etter sokneprest Debes kom Peter Munch Brager som virket her fra 1849-1868.Han var født på Stensrud i Lands prestegjeld og sønn av en landhandler.I 1845 ble han valgt inn på Stortinget.

Brager var en nidkjær prest som bare ble akseptert av den innerste og hardeste kjerne i menigheten.Han var stri og kom ikke godt ut av sitt virke med bygdefolket. Brager var dominerende, krevende og han forlangte en streng kirkedisiplin av kirkefolket.Dette ble ikke godtatt, etter mange år med milde og liberale prester.Han talte belærende , hardt og mye om den straffedom som ventet den ugudelige på oppstandelsens dag. Bygdefolket lot seg ikke skremme av det,men de likte ikke å høre på en slik tale.

Det fortelles fremdeles flere historier på bygda om Brager.De eldste bygdefolk kan fortelle historier som de er blitt fortalt av foreldrene. Nå har jo slike historier lett for å bli overdrevet etter som tiden går, men noe må det jo være i dem ettersom han er blitt husket. Det er som regel de verste som blir erindret,mennesker som ikke utmerker seg i den retning har lettere for å gå i glemmeboka. Brager var alle konfirmanters store skrekk. Han forlangte god disiplin og at de skulle lære mer enn det som vanligvis hadde vært vanlig. Svært mange måtte gå om igjen og lese og noen i år etter år. En av disse mange uheldige var en ung mann fra Omholt. Han hadde ikke lett for å lære og huske det som Brager påla ham. Derfor ble han en gjenganger til alle konfirmasjoner. Da han var passert 19 og gikk i sitt 20 år gikk han fremdeles og leste.Det så ikke ut til at Brager ville "slippe ham igjennom'1 som folk sa.Men da var han så heldig at Brager gikk bort og døde. På sine eldre dager sa han ofte: "Hvis ikke gamle Brager hadde gått bort og dødd,da hadde jeg sku en da gått og lest for ham".

Den nye presten konfirmerte denne unge mannen ved sin første konfirmasjon. Han kom fra en fattig husmannsfamilie og det viste seg senere i livet at det ikke var noe galt med hans evner. Mannen kom til å bli heste og kreaturhandler og tjente mye penger.Flere gårder handlet han til seg og satt til slutt med en stor gård i Fjære. Brager klaget til sin biskop i et brev over bygdefolkets usømmelige framferd i den bygda han var kommet til. De var ugudelige og hadde en slett opptreden både på kirkebakken og inne i kirken.

Det fortelles at Brager var ille humørsyk. Folk kunne merke hans humør på talene.På de dårlige dager tordnet gallen mot kirkefolket. En dag satt det noen karer nede på en av de siste benkene og småpratet. Brager merket at de ikke fulgte med i talen hans og ropte ned til dem.Da ble den ene,som var beruset,forbannet.Han reiste seg opp og bød Brager på en dram. For første gang så kirkefolket at han ble forferdet,men så ble han sint. Mannen ble raskt ført ut av kirken. Han hadde vistnok gjort det i god mening for å friske på Bragers dårlige humør denne søndag.

Det er blitt fortalt at Brager hadde en graver som het Tostein Fosselid. Graveren hadde betaling for hver grav han gravde. Det var vanlig og ble brukt bare for noen få år siden. Tosten var lur og Brager synes at han gravde for grunne graver. Han hadde lenge vært etter Tostein for dette,uten at det hadde gitt noe resultat. En dag som Brager hadde en av sine dårlige dager, tok han seg en tur bort på kirkegården for å inspisere. Torstein var nettopp ferdig med ei grav og Brager kikket på den. Som vanlig fant han grava for grunn. Nå lot han sitt dårlige humør gå ut over Tostein,men nå var han lei av Bragers stadige gnål om for grunne graver.Han rettet seg opp,så på Brager og sa:"Har du noengang sett at noen av de som du har begravet er stått opp igjen? "Brager kunne ikke finne noe svar på det spørsmålet og brummende gikk han inn i kirken.

Prost Hauge holdt en gripende tale ved Bragers båre og sa bl.a: "Brager var en særdeles nidkjær og rettsindig geistlig,der med meger iver søkte å fremme alt til menighetens beste". Og det kunne alle bygdefolk og konfirmanter ha skrevet under på.

Litteratur og kilder

• Peter Munch Brager i Historisk befolkningsregister.