Relikvarium

Et relikvarium eller relikviegjemme er en beholder for en relikvie, det vil si en levning etter en helgen eller en gjenstand assosiert med helgenen. Relikviegjemmer er kjent fra middelalderen i Norge og de brukes fortsatt i Den katolske kirke.

Helligdomsarmen, med et relikivie som antas å være fra Olav den hellige, i St. Olav katolske domkirke i Oslo.
Foto: Chris Nyborg

Relikvarier kan ha forskjellig utforming. En form som har vært nokså vanlig i Norge, og som er særegen for landet, er en kiste som minner om ei stavkirke med dragehoder. Et kjent eksempel er Heddalskrinet fra Heddal stavkirke i Sør-Aurdal kommune – som også er motiv i kommunevåpenet der. En annen vanlig form er en kroppsdel. Disse kan vise til kroppsdelen relikviet kommer fra, men dersom de er forma som en arm er det ofte fordi den brukes til å velsigne med. For eksempel inneholder Helligdomsarmen i St. Olav katolske domkirke i Oslo et leggbein som antas å være fra Olav den hellige.

De er ofte laget i kostbare materialer, eller dekorert med edelmetall, krystall eller annet. Bruken av glass eller krystall kan gi en mulighet til å se relikviet.

En spesiell type relikviegjemme er små hull i alterbord. I altere fra førreformatorisk tid finner man noen ganger spor etter relikviegjemmer der relikviene ble fjerna ved reformasjonen. De fleste relikviene ser ut til å ha blitt ødelagt, eller de ble fjerna av «gammeltroende» og har senere gått tapt. Noen få finnes på museer. I moderne katolske altere er det også relikviegjemmer. Relikviene i disse er oftest svært små, for eksempel små beinfragmenter som er skåret av fra større relikvier.

Ikke-kristne relikvarier

Også innen islam, hinduismen og buddhismen eksisterer relikvier, og derfor også relikvarier.

Kilder og litteratur