Såner kirke
Såner kirke er en kirke fra 2000 i Såner utenfor Hølen i Vestby kommune i Akershus. Menigheten i Den norske kirke dekker Hølen og Son.
| Såner kirke | |
|---|---|
| |
| Foto: Chris Nyborg, 2006 | |
| Sted: | Såner i Akershus |
| Byggeår: | 2000 |
| Kirkegård: | Ja |
| Arkitekt: | Lille Frøen arkitektkontor |
| Materiale: | Mur |
| Prekestol: | 2000, av Dagny og Finn Hald |
| Døpefont: | 2000, av Dagny og Finn Hald |
| Alter: | 2000, av Dagny og Finn Hald |
| Sitteplasser: | 320 (200 i skipet) |
Den gamle kirken som brant i mai 1995 var en langkirke fra 1880.
Historikk
Den nåværende kirken ble påbegynt i september 1999, etter at den gamle ble påtent og brant ned til grunnen. Grunnsteinen ble lagt ned 2. april 2000 av biskop Ole Christian Kvarme av Borg, og kirken ble innviet 3. desember samme år, også av Kvarme. Den er tegnet av Stein Sole og Mette Gregersen Nortvedt i Arkitektgruppen Lille Frøen. Kirken er i mur, noe svært mange i lokalbefolkningen ønsket etter brannen.
Alter, prekestol og døpefont er laget av Sonskunstnerne Dagny og Finn Hald.
Kirken har 200 sitteplasser i skipet, og totalt 320 plasser når galleri og siderom tas i bruk. Dette er omkring halvparten av den gamle, noe som skyldes at man etter brannen valgte å åpne for å få en arbeidskirke i Son.
Tidligere kirker
Middelalderkirken
Den første kirken på stedet ble reist før 1347, da den er nevnt i et dokument som Sæna kirkiu[1]. Et halvt markebol i Brandstad ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til Olav den hellige. Vigselsdagen var 25. oktober, St Crispinus og Crispinianus' dag. Ved reformasjonen ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til 1936, da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.
Dansketiden
På slutten av 1500-tallet ble det reist en ny kirke på samme sted. Det er usikkert nøyaktig når den var ferdig, men et dokument fra 1622 forteller at taket da måtte repareres, så den må da ha vært noen år gammel. Dette var en tømmerkirke, som først kun besto av et rektangulært skip med en liten takrytter, et smalere kor og et lite våpenhus ved inngangen.
Da kongen solgte kirkene i 1723 ble den kjøpt av sogneprest Paul Rødder, og var i privat eie inntil kommunen tok over i 1869. Den ble på 1700-tallet utvidet med forkirke vest for hovedskipet og sakristi øst for koret, og fremstod da som en panelt tømmerkirke. Den hadde ikke tårn, men en sentral takrytter. Kirken hadde bare 350 plasser, noe som utover på 1800-tallet var for lite. Disse plassene var for øvrig delt i tre avdelinger: Bakerst på høyre side var Sons avdeling, og på venstre side Hølens. De ble sammen kalt «strandekjørkja». Foran var Såners avdeling, «bondekjørka». Hver gård eller familie hadde egen benk, enkelte av den spesielt forseggjort som Huitfeldts stol bakerst til høyre, med tilnavnet «hønseburet».
I tillegg til plassproblemene var også kirken i dårlig stand, og i 1879 ble den revet. Den siste gudstjenesten ble holdt 30. april dette året. Deler av den solide grunnmuren i stein ble gjenbrukt under neste kirke. En rekke kunstverk og historiske gjenstander ble brent under rivingen, fordi man ikke så noen verdi i dem. En altertavle fra før 1732, antagelig svensk og bekostet av Niels Tanch, er bevart på Norsk Folkemuseum.
Nygotisk kirke
En ny kirke i nygotisk stil, tegnet av D. Bergann fra Moss, ble reist, også den på samme sted. Men ikke før en voldsom diskusjon hadde blitt gjennomført. Det var tre kommuner som var involvert, fordi Såner tilhørte Vestby kommune mens Hølen og Son var egne ladesteder. Sitteplassene og plasseringen var sentrale stridstemaer. Både i Son og Hølen ønsket man kirken nærmere egen bebyggelse, mens man på Såner hadde lange tradisjoner for å være kirkested. Byggekontrakten ble gitt til brødrene Furuholmen fra Askim og Varteig, til en pris av 30 000 kroner.
Kirken ble innviet 12. mars 1880 av biskop Carl Peter Parelius Essendrop. Den hvite trekirken, i bindingsverk med malt utvendig panel, ble et kjent landemerke ved E6. Kirken fikk orgel i 1883. Dette ble skiftet ut i 1956. Altertavlen kom i 1901, og var malt av Ottar Holmboe med motivet «Jesus i Getsemane». Elektrisk lys ble installert i 1918.
Den 25. juni 1995, natt til Kristi himmelfartsdag, ble den påtent av to jenter på 19 og 23 som selv hevdet å tilhøre et satanistisk miljø. En 23 år gammel mann ble senere siktet for medvirkning[2]
Kilder
- Såner kirkested på Den norske kirkes hjemmeside
- Gudmundsen, Ivar (red.): Son leksikon = : Encyclopaedia Sonensis. Utg. Vestby historielag. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket
Referanser
- ↑ DN III, 244
- ↑ Det hendte i 1996 på Den norske kirkes hjemmeside
Eksterne lenker
- Såner kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Norsk folkemuseums gjenstandsbase: Altertavlen fra Såner kirke
- «Såner kirke» på Norges kirker (omhandler de tidligere kirkene; besøkt 24. januar 2013)