lokalhistoriewiki.no

Søndre Gaustad (Stange gnr. 19/1)

Søndre Gaustad er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ...[1]

Søndre Gaustad
Søndre Gaustad i Sbb.JPG
Søndre Gaustad i Stange. Fra Stange bygdebok b.1 (1951)
Alt. navn: Gaustad søndre
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 19
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Oluf Rygh gir ingen tolkning av hva gårdsnavnet betyr, men det er naturlig at det er Gautes stad. I Romedal har man tilsvarende gårdsnavn.Uttales gau`sta.

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok.

Gården er full­gård. I 1520-årene heter oppsitterne Rorf og Gunngerd. I 1548 var begge Gaustadgårdene bispesetegods. Tilhørte Gautestad prebende.

1612 er Ragnhild oppsitter, 1618 Rasmus, 1620-44 Rikard.

Ved matrikuleringen 1669 er gården prebende for Ålborg konrektor og oppsitter er Ole Østensen (f. o. 1606), og Steen Madsen (f. o. 1608). Går­dens skyld var 3 huder 3 pd. smør. Det heter da: «Engene temmelig gode. En liden hage ei av videre tjenlighed enn til fæbed, sæter ved Spitalen. Hommelhage.» 8/3 1671 ble tinglest gavebrev mellom Ole Østensen Gut­stad og kone Eli Madsdatter 1679 betaler Steen og Ole i tiende: 7½ settg. rug, 3 t. bygg, 1 t. havre og 3 settg. erter. Den er da utlagt til rytter. 1688 er den Kongens (før prebendegods) og oppsitter er Steen. 1695 er Steen fremdeles oppsitter, men i 1697 Kristen Aslaksen (f. o. 1658, d. 1739). Han har kjøpt gården, og 11/2 1722 testamenterer han gården til Froder Olsen (f. o. 1700, d. 1740). Skifte etter Froder 8/4 1740, brutto 634, netto 562 rdr. heri medtatt jord 3 huder 3 bismerpd. smør med bygsel i Gaustad, taksert for 400 rdr.

Froders enke Inger Vilhelmsdatter ble 16/11 1741 gift igjen med Peder Mogensen Kåterud, som overtar, og 14/4 1742 får han bygsel på halvpar­ten 1½ hud, 1½ bism. pd. smør. Peder Mogensen døde 1755, begr. 5/8, 49 år, skifte 25/11 1755, tgl. 6/4 1756 for 1½ hud, 1½ bism.pd. smør, takst 300 rdr. Froder Olsen og Ingers eldste sønn Ole Frodersen overtar. Han var gift med Anne Monsdatter Arstad og disse var barnløse. Skifte etter Anne 28/10 1817. Ved skjøte 30/9 1807 selger Ole Frodersen til sin søstersønn Peder Arve­sen Nøttestad s. (1779-1826), for 4600 rdr. d. c. Peders enke Marte Larsdatter får 7/7 1826 tillatelse til å sitte i uskiftet bo, og 8/10 1844 gir Marte Larsdatter skjøte til sønn Anders Pedersen for 2000 spd. og føderåd, og 20/12 1844 pantsetter han gården til sine søsken Anne for 400 spd. og Ole for 300 spd.

15/6 1846 gir Anders Peder­sen skjøte til sin bror Ole Pe­dersen for 2500 spd. og føderåd til Anders. 13/1 1847 skifte et­ter Anders Pedersen. 13/1 1847 pantsetter Ole Pedersen går­den til Anders Pedersens døds­bo for 440 spd., hvorav 200 spd. til moren Marte Larsdatter

22/5 1847 selger Ole Pedersen til Martinus Bratlie, og Oles bror Andreas Pedersen frafaller odelsretten for 200 spd.

14/4 1852 selger Bratlie til Knud Knudsen (f. 1830, d. 18/12 1865) Enken Emilie Knudsen (f. 1811, d. 12/10 1878) fortsetter bruken en tid. Halvor Halvorsen Fremming var eier i 1873, fra 1875 Gunder Pedersen Tømte, f. 1834, d. 1894. Hans enke Ingrid Pedersen hadde den til 1904. P. O. Lerbak fra Elverum hadde den 1 års tid. Fra 1906 er brødrene Andreas og Nils Narmo (d. 17/10 1942) eiere.

1/10 1802 er Ole Frodesen eier, skyld 3 huder, 3 bism.pd. smør. Takst 2000 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 var Peder Arvesen eier. Går­dens takst var 3000 spd., løsøret 50 spd. og han hadde tilgode 50 spd. og betalte i sølv 60 spd. 54 skill. 1818/19 er skylden 2 skpd. 11 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 27. Ved matrikuleringen 1838 er enken Marte Larsdatter eier og gården fikk ny skyld 10 daler 3 ort 9 skill. Ved matriku­leringen 1886 er Gunder Pedersen eier. Gården fikk gnr. 19, bnr. 1 og ny skyld 15 mk. 84 øre. Skyld i 1939: mk. 15,52.

Oppsittere i 1645 var: Steen Madsen, f. o. 1608 og Ole Østensen, f. o. 1606, var på grensevakt 1644-45, Ole, gift med Eli Madsdatter Steen Madsen hadde 1 sønn, Mads, f. o. 1645. Ole Østensen og Eli Madsdatter var barnløse (gavebrev 8/3 1671). 1697 er Kristen Aslaksen oppsitter, (f. o. 1658, begr. 20/11 1739).

11/2 1722 testamenterer Kristen Aslaksen og kone gården til Froder Olsen (1700-10/3 1740), gift med Inger Vilhelmsdatter Leil, f. o. 1702, begr. 17/1 1772, datter av løytnant Vilhelm Leil (s. Arneberg) og Maren Arnes­datter, De hadde barna:

  1. Anne, f. 1732, d. 1790, 20/11 1772 gift med 1. enkemann Arve Pedersen Nøttestad, d. 1782, gift med 2. Thomas Engebretsen,
  2. Ole, dp. 21/9 1727, d. 25/8 1824, gift med Anne Monsdatter Arstad (1734-4/10 1817),
  3. Maren, dp. 16/12 1731,
  4. Berte, dp. 19/9 1734,
  5. Jens, dp. 1/6 1738, begr. 17/9 1798.
  6. Kristian, dp. 10/6 1725.

Ved skifte etter Froder 8/4 1740 møter for barna deres frende Ole Andersen Østby, Romedal.

Enken Inger Vilhelmsdatter ble 1741 gift igjen med Peder Mogensen Kåterud, begr. 5/8 1755 - 49 år. Barn:

  1. Froder Pettersen, prokurator, dp. 25/11 1742, d. 1797, se lille Hverven og Atlungstad. 15/7 1767 gift med enken Ingeborg Andersdatter Ringnes.
  2. Kristian Pettersen, dp. 5/12 1745, 1770 gift med enken Anne Pedersdatter Bæverstad.

Det er skifte etter Peder Mogensen 25/11 1755, tgl. 6/4 1756.

Ole Frodersen (1727-1824), 13/10 1778 gift med Anne Monsdatter Arstad, d. 4/10 1817 - 83 år. Barnløse. Skifte etter Anne 28/10 1817.

Peder Arvesen (Nøttestad s.), dp. 31/3 1777, d. 1826- søstersønn av Ole Frodersen. 2/4 1816 gift med Marte Larsdatter (1795-4/6 1855). Barn:

  1. Anders, f. 16/4 1816, eier 1844, d. 30/6 1846 i Kristiania, ug.
  2. Ole, f. 1/3 1820, eier 15/6 1846, bakermester,
  3. Anne, f. 17/4 1822, 9/11 1848 gift med Just Brock. Just Brock dreven tid pantelånervirksomhet i Kristiania sammen med Jacob Gaustad.
  4. Andreas, f. 4/12 1825.

Martinus Bratlie var eier 1847-52. Knud Knudsen (1803-65), gift med Emilie Knudsen (1813-12/10 1878).

Gunder Pedersen (Tømte), f. 13/3 1834, d. 1894. 7/3 1854 gift med 1. Johanne Pedersdatter Vardebergeie, d. 1860. Barn:

  1. Pauline, f. 1854, gift med Bergseth, Øvre Rendal, utv. U. S. A.
  2. Karen, f. 1857, 6/9 1878 gift med Even Marti­nussen Kjonerud,
  3. Anne Matea, f. 1859, pensjonatvertinne. 1897 gift med norsk-amerikaner Grimsrud. Utvandret U. S. A.

Gunder ble i 1871 gift med 2. Ingrid Olsdatter Berger (1844-1921) i Rendal. De hadde barna:

  1. Emilie, f. 1871, d. 25/5 1890.
  2. Peter, f. 7/12 1878, oberstløytnant. Se søndre Nøttestad.

Fra 1906 er brødrene Andreas og Nils Narmo eier. De er sønner av Ole og Gønner (f. Opsahl), Narmo, Vang. Andreas Narmo, f. 21/5 1880, ug. Nils Narmo, f. 27/7 1882, d. 17/10 1942, ug.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

  • I 1645 har Steen og Ole 4 kvinnfolk til hjelp på gården.
  • I 1723 er det 1 husmann. Gården har da seter.
  • I 1801 hadde Ole Frodersen 1 husmann og 3 tjenere.
Husmannsplasser i folketellingene under Søndre Gaustad
Navn 1865 1875 1891 1900 1910 1920 Kommentar
Klæma x x x x 1865: Klemmen. 1900: Klæma. 1910: Klema.
Myre x x 1910: Myre. 1920: Myhre
Furulund x x 1910: Furulund

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[2][3] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Søndre Gaustad (Stange gnr. 19/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.759709° N 11.127117° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søndre_Gaustad_(Stange_gnr._19/1)&oldid=2525739»