Sønstebyseter (Modum)

Sønstebyseter var en seter til Sønstebygårdene i Modum kommune. Den het også Langemyrseter eller Langemyrvollen ettersom den lå ved Langemyr.

Sønstebyseter nord i 1919(?).

Sønstebysætra til Nedre Sønsteby i 2020. På folkemunne kalt Westadsetra.

Foto: Hilde Sofie Skollerud

Utsnitt av gradteigskart fra 1917.

Utsnitt av rektangelkart fra 1874.

Det var to setrer på begynnelsen av 1900-tallet og antagelig i siste halvdel av 1800-tallet også. Det vises på gradteigskart fra 1917 og på rektangelkart fra 1874 . Vi finner vi disse to ved Langemyr, en på nordsida og en på sørsida. Vi kan finne rester av dem ennå:

• Sønstebyseter-syd: På sydsiden av myra finner man en liten voll med hytte på (59.9° N 10.051° Ø). Den tilhører gården Sønsteby Nedre (Modum 34/1). På folkemunne har gården blitt kalt Westad og setra Westadseter (etter Daniel Westad).
• Sønstebyseter-nord: Tuftene til denne setra finner man cirka 150 meter nord for Sønstebyseter-syd. Altså på nordsida av myra (59.902° N 10.052° Ø). Skogen her tilhører Sønsteby Øvre (Modum 32/2).

Gamlevollen ved Gamlevollspytten vest for Buråsen

Åsmund Pettersen sier at opprinnelig lå Sønstebyseter på Buråsen, men at dyra ofte gikk ned til Langemyr. Derfor ble setra flytta ned til Langemyr en gang. Det stemmer med at på gradteigskartet kartet fra 1917 (se bildet lengre ned), så ser vi to setre nede ved Langemyr, men ikke noe ved Gamlevollpytten. Den gamle setra har nok fått navnet Gamlevollen etter flyttinga. Den har gitt navn til Gamlevollspytten og Gamlevollsmyra som vi kan se på kartet.

I følge Tor Erik Sandnæs lå Gamlevollen ved Gamlevollspytten (59.9061954° N 10.047399° Ø) og at der er tufter etter bygningene. Han sier også det var fast bosetting der. Han forklarer flyttinga fra Gamlevollen ved at dyra likte seg ved Langemyr.

Når flyttinga av setra fra Gamlevollen til Langemyr skjedde, vet vi ikke, men Christian Skredsvigs tegning av Langemyrsetra i 1869 viser at da var setra flytta.

Veien fra bygda til setra

I dag ligger hytta på Sønstebyseter-syd ca. 70 meter nord for Elgtjernsveien, skogsbilveien til Sponevollen og Elgtjern. Store deler av denne veien ble laget under krigen. Dette ble gjort av arbeidstjenesten som lå stasjonert på Stalsberg skole. Veien ble da ferdig inn til Venebu, syd for Venehaug. (Venebu er på folkemunne kalt kommunehytta).

I tiden før Elgtjernsveien gikk ferdselen opp og ned til bygda på stier. En av disse gikk via dammen ved Damtjern. Derfra ser man på kartet en sti som går opp mellom Damåsen og Venehaug og videre mot Gamlevollspytten der Gamlevollen lå. Stien kunne nok brukes til setrene ved Langemyr også. .

En annen vei (sti) kom fra bygda og gikk over mellom Damtjern og Midttjern før disse ble demt opp. Vi ser på kartet fra 1917 at de da var oppdemt. Videre derfra til Gamlevollen og enda videre til Sponevollen mellom Langemyr og Buråsen. Her har Tor Erik Sandnæs gått utallige ganger med sauene sine.

En tredje vei (sti) ser vi på gradteigskartet fra 1917. Den følger Finneveien fra Snoterud og halveis opp til Ilenvollen. Der går den mot Sønstebybekken og krysser den rett øst for bekken fra Damtjern. Videre følger den Sønstebybekken og ender opp i Sønstebyseter sør. Det er vel nesten samme trasé som Elgtjernveien følger.

Utbedringer av myra

Kavla bru over den våte myra

Myra var opprinnelig veldig våt, så våt at det den gang verken vokste busker eller trær på den. Den var umulig å krysse for folk og dyr og det var langt å gå rundt. Over myra var det derfor en "kavla bru", bortimot 100 meter lang og ca 2 meter brei. Den danna en vei som mennesker og dyr kunne krysse myra på. Åsmund Pettersen har selv gått over denne brua. At brua var 2 meter brei var vel nødvendig for at dyra ikke skulle falle i myra og "drukne".

Denne kavla brua var den gangen, på begynnelsen av 1900-tallet, et stort anleggsarbeid. Brua var laga slik: Det var satt ned staur, antagelig av furu, på begge sider av der brua gikk. Mellom disse var det lagt store stokker langsetter og staurene holdt disse stokkene på plass. Oppå stokkene var det på tvers lagt kavler, stokker med inntil 10cm i diameter. Kavlene ble tilpassa med øks for at brua skulle bli jevn. På kantene av brua var det lagt stokker oppå kavlen for å holde dem på plass når man gikk på dem. Stokkene og kavlene var bundet fast i hverandre.

Seinere da myra ble grøfta, så blei myra tørrere. Det gjorde at den "kavla brua" råtna fordi treverket da fikk tilgang til luft. For noen år siden, cirka 2016, kikka Åsmund Pettersen etter denne brua, og da var den helt borte.

Kavla bru er også blitt brukt andre steder. Typisk over en bekk i ei myr. Disse bruene var smalere, kanskje 1 meter breie og 7-8 meter lange.

Myra ble grøfta på slutten av 40-tallet

I 1946 eller 1947 begynte man å grøfte Langemyr. I den vestre enden ble fjell sprengt for å senke vannstanden der. Så brukte man grøftedynamitt for å lage ei grøft. Dynamitten var av en spesielt kvalitet slik den gikk av ved trykk. Man satte dynamittkubber noe ned i myra og på rekke med om lag en halv meter avstand der som grøfta skulle gå. Så tente man på den første kubben med ei lunte (svartkrutt ledning som ikke tålte vann) slik at kubben sprengte. Trykket fra dette gjorde at den neste kubben sprengte og det ble en kjedereaksjon slik at alle kubbene sprengte.

Grøftedynamitten var farlig i bruk. I Norge den gang var det flere som gikk med i ulykker. Den ble etter hvert forbudt.

Arbeidet med grøftinga pågikk antagelig fram til 1950. Etter hvert som vannet sank ble grøfta forlenget og det ble laget sidegrøfter.

Myra gror igjen

I 1943 fantes det ikke busker på myra, men etter hvert grodde det til.

Livet på setra

I 1943 og 1944 lå Åsmund Pettersen på Sønstebyseter-syd sammen med sin mor, Jenny. Han var da 13 og 14 år gammel. Han forteller at det var en fin opplevelse. Man kan lese mer om dette i "Seterliv på Øssia i Modom", Gamle Modum 2014, side 30. (Fortalt av Åsmund Pettersen og skrevet av Gunny Temte.)

Dyra, kyrne, ble flytta på setra tidlig i mai måned så fort det var nok "havn" (gras) der oppe. Ned i bygda var lite igjen av vinterfôret så det var om å gjøre å få dyra opp på setra så fort det var nok mat der. Tidspunktet varierte noe fra år til år. Det var vel mengden med snø i marka som påvirket dette. Så ble de værende på setra til ut i september. Når det var godt med "havn" så ble de der lenge.

Etter hver melking ble melka separert. Hver andre uke kom det 3 personer fra bygda opp på setra. Da ble det kokt prim av den sure melka. Melka måtte være sur for å koke prim på den, sier Åsmund. Fløten ble til smør og melkeringer.

Åsmund forteller at 4-5 karer fra arbeidstjenesten på Stalsberg arbeidet på vegen opp til Venebu (også kalt kommunehytta) i disse somrene. Det var ikke så langt unna setra.

Nedleggelse, riving og seinere bruk

Sønstebyseter-nord ble revet i perioden i 1947 eller 1948 og i 1950 var alt borte, kanskje bortsett fra kalvebingen som var et skur av planker. Bygningene ellers var lafta og solide og disse ble flytta ned til forskjellige steder i bygda.

Også på Sønstebyseter-syd ble fjøset etter hvert revet og flytta, men hytta står der ennå. Den ligger 100 meter fra Elgtjernveien og er sånn sett lett tilgjengelig. Forskjellige personer har brukt den opp i gjennom åra. Herman Olsen (1894-1959) og kona Agnes (1896-1980) brukte hytta hver helg i en periode. De bodde i Tomta i Geithus og gikk opp og ned til setra, antagelig på 50-tallet. . Senere brukte Erik Jaren den. Når Pål Skollerud og kona Hilde Sofie tok over en gang rundt 1980, så tok de og barna i bruk hytta.

Maleren Christian Skredsvig

I 1869 tegnet Skredsvig Sønstebyseter, også kalt Langemyrseter.

Maleren Christian Skredsvig var nok mange ganger på denne setra. Han har laget både tegninger og malerier som er inspirert herfra. Dette kan man lese om i Gamle Modum fra 2010, side 35.

I 1869 tegnet Skredsvik bildet av Langemyrseter som ses til høyre. Steinar Meen mener terrenget på bildet stemmer med terrenget der han fant tuftene i 2014. Det som vi ser i forgrunnen i bildet ser ut som det kan være enden på den kavla brua som gikk over myra. Dette underbygger at setra var flytta til fra Gamlevollen til Langemyr allerede i 1869.

Sønstebyseter på kart

Det er vanskelig ut fra kart å finne ut hvor Sønstebyseter har vært. Vi må anta at kartene er feil eller misvisende. På norgeskart.no finner man i 2021 navnet Langemyrseter øst for Langemyr. Der er ei hytte. Det virker som helt feil for dette er nok bare en skogshytte og ved hytta er ingen grasvoll. På litt eldre kart er denne hytta navngitt Sønstebyseter (mangler referanse). På kartet ser man avmerket ei hytte midt på myra og mellom myra og Elgtjernsveien. Dette er hytta på Sønstebyseter-syd. Fra der og over myra til nordsida var det en gang ei "kavla bru". Der lå Sønstebyseter og i dag man finner tufter der.

På gradteigskart fra 1917 er det markert to Sønstebysetrer, en på nordsiden og en på sydsiden av vassdraget eller myra. Det støtter det som Steinar Meen fant av tufter i terrenget i 2014.

På et rektangelkart fra 1874 finner vi setra oppunder Buråsen, men kartet fraviker så sterkt fra dagens kart så det det er ikke lett å konkludere. Siden det på dette kartet kun er en seter, så er det en støtte til at Sønstebyseter-syd er bygd seinere.

På turkart Eiker-Øst fra 2015 så er hytta merket med en sirkel med "40" i. På baksiden av kartet står det at dette er Langemyrvollen.

At setra opprinnelig lå på Buråsen og siden blitt flyttet, kan ha bidratt til forvirringen til hvor den har vært. Dette stedet ble i ettertid kalt Gamlevollen. Om lag 600 meter nordvest for Langemyr finner man på kartet Gamlevollsputten og Gamlevollsmyra og det er fristene og tro at Gamlevollen lå i nærheten der. Det er i vestre enden av Buråsen.

• 

  Utsnitt av gradteigskart fra 1917. Det viser begge Sønstebysetrene, en på nordsida og en på sørsida av vassdraget, altså myra. Setrene er også i øst-vest retning plassert midt på myra. Dette er i harmoni med det som hevdes i denne artikkelen.

• 

  Utsnitt av rektangelkart fra 1874. Det viser begge Sønstebysetrene på samme måte som gradteigskartet fra 1917.

• 

  Utsnitt av turkart Eiker Øst. Her ser vi to markeringer, 39 og 40. På baksiden leser vi at 39 er Sønstebyseter og at 40 er Langemyrvollen. Dette er forvirrende. Begge setrene lå/ligger ved 39, en på sydsida av myra og den andre på nordsida.

• 

  Kartutsnitt fra 2021. Langemyrseter er feil plassert. Sønstebysetrene lå midt på Langemyr, på nordsida og sydsida. Vi ser Gamlevollmyra og Gamlevollpytten. Gamlevollen kalles det der den første Sønstebyseter lå på Buråsen.