Sebjørnsrud (navnegård i Asker)

Sebjørnsrud er en navnegård på Askerbørskogen i Asker kommune. Forstavelsen kommer av mannsnavnet Sigbjørn eller Sebjørn. Dialektuttalen var /søbbjønnsru/. Sebjørnsrud var opprinnelig en samlet gård. I senmiddelalderen kan den ha vært delt i flere bruk som alle tilhørte erkebispesetet i Nidaros. I 1647 var det tre Sebjørnsrudgårder, alle blant bygdas minste, og lesemesterembetet ved Katedralskolen i Christiania disponerte hele det gamle erkebispegodset.

Sebjørnsrud
Fylke:	Akershus
Kommune:	Asker
Gnr.:	82, 87 og 88

Østre Sebjørnsrud

Gårdsnr. 82. I 1647 het brukeren Halvor. Østre Sebjørnsrud og Buvall ble regnet som én gård på 1700-tallet, også kalt Søbråten. Per Knutsøn var selveier i 1705. Gården ble delt mellom sønnene og Erik, som antakelig bodde på Buvall, og Kristen. Kristens sønnesønn Halvor Larsen hadde gården samlet med Buvall til 1824. Da ble det igjen to eiere, Ellef Jørgensen (1788–1866) som også eide Steingrimsrud og Hans Olsen. Hans omkom i 1837 da et høylass veltet over ham. Ellef solgte Buvall og delte Østre Sebjørnsrud i Løkke, hovedbølet, gitt bruksnr. 82/2 og Bråten, bruksnr. 82/1. Senere er de to brukene kalt Øvre og Nedre Bråten.

I 1826 hadde bruket med Buvall og Steingrimsrud 128 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 8 småfe.

Øvre Bråten (Løkke)

Bruksnr. 82/2, Heggedalsveien 179. Ellef Jørgensens sønn Martin overtok dette bruket. 1938–1955 eide Nyttevekstforeningen bruket hvor foreningens sekretær Alette Buttingsrud f. Nissen holdt til. Det var spesielt høy aktivitet under krigen 1940–45 da det var stort behov for foreningens forsøks- og informasjonsvirksomhet. Alette Buttingsrud hadde et sterkt samfunnsengasjement også lokalt som medlem av kommunestyret for Senterpartiet og nasjonalt, bl.a. som styremedlem i «Nei til atomvåpen». Hun og mannen Lars Buttingsrud kjøpte bruket i 1955. Trond og Ellen Marit Buttingsrud har eid bruket siden 1979 og har kaninproduksjon som spesialitet. Våningshuset sies å være fra 1776.

I 1865 hadde bruket (med Steingrimsrud) 2 hester, 5 storfe, 6 småfe, 1 gris. 1939: 75 dekar dyrket jord, 1 hest, 8 storfe, 5 griser.

Nedre Bråten

Bruksnr. 82/1, Sebjørnsrudveien 6. Lars Pedersen, registrert som selveier på Østre Sebjørnsrud i 1835, var antakelig den første eier av Nedre Bråten. Tollef Olsen fra Rustad gårdsnr. 69 og Ingeborg Jørgensdatter fra Skjellestad eide bruket 1865-1903. Olai Furdal kjøpte bruket i 1933, og Anne Marie Furdal har eid bruket siden 1971. Våningshuset er fra første halvdel av 1800-tallet, senere påbygd.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 5 småfe, 1 gris. 1939: 53 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe.

Myra

Bruksnr. 82/5, Sebjørnsrudvn. 10, utskilt fra bruksnr. 82/1 til Ingvald Bretten i 1933. Bruket er et 20 dekar stort gartneri. Anne Lise Bretten og Per-Inge Vangen er eiere siden 1998

Mellom Sebjørnsrud

Gårdsnr. 87, Strømnesveien 23, var den største av de tre Sebjørnsrudgårdene. I 1647 het lesemesterembetets leilending Erik. Ola Knutsøn kjøpte gården og ble selveier i 1699. Simen Salomonsen drev gården i hele 60 år fra 1781. Siden 1888 har samme slekt hatt bruksnr. 87/1. Lars Sebjørnsrud har vært eier siden 1991. Våningshuset sies å være fra 1700-tallet.

I 1826 hadde gården 200 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 110 dekar dyrket jord, 3 hester, 14 storfe, 4 småfe, 5 griser.

Mellom Sebjørnsrud (Plassen)

Bruksnr. 87/2, Sebjørnsrudvn. 12, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 87/1 ca. 1830 til Kristian Hermansen. Sønnen Simen Kristiansen utvidet bruket ved å kjøpe bruksnr. 87/3. Siden 1866 har samme slekt hatt bruket. John Erik Solberg har vært eier siden 1992.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 4 storfe, 8 småfe, 1 gris. 1939: 98 dekar dyrket jord, 2 hester, 12 storfe, 4 småfe, 4 griser.

Husmannsplasser under Mellom Sebjørnsrud

Plassen (første gang registrert 1762), Leina (1861).

Vestre Sebjørnsrud, Strømnes

Gårdsnr. 88, Strømnesvn 17. I 1647 het brukeren Ola. Gården kom i bondeeie i 1693 da Strømme Tollefsøn kjøpte den. Folk begynte da å kalle gården for Strømmes (gården som Strømme eide). Slik ble navnet skrevet til 1875, men i matrikkelen 1886 ble det endret til Strømnes. Strømmes etterslekt hadde gården til 1756. Lars Kristensøn Eriksrud, som eide gården fra 1787, delte fra Enga i 1798 og solgte hovedbølet til Søren Olsøn året etter. I 1822 overtok Ola Jørgensen fra Skjellestad bruksnr. 88/1 som han overlot til sønnen Jørgen da han selv kjøpte Vestre Eriksrud (Brenna). I 1863 ble Even Jakobsen fra Vestre Bærum eier. Han var også skomaker og stamper. Gården ble delt i to like store bruk i 1883, bruksnr. 88/1 og 88/3, men samlet igjen av Christian Olsen Gjellum i 1918. Siri-Ann Gjellum har eid gården siden 1993.

I Verkenselva hadde Strømnes en vadmelsstampe som Hans Pedersen stod for i 1855. Dessuten hadde han ølbevilling, hadde koblet en karusell til vasshjulet og var tryllekunstner. Det ble en populær samlingsplass. Fra 1861 drev Even Jakobsen stampen og fortsatt i 1875.

I 1826 hadde gården 121 dekar innmark, 2 hester, 4 storfe, 6 småfe. 1939: 150 dekar dyrket jord, 3 hester, 17 storfe, 5 småfe, 1 gris.

Enga

Bruksnr. 88/2, Strømnesvn. 9, utskilt fra bruksnr. 88/1 i 1798 til Nils Amundsen fra Vestre Vinnulstad. Før 1835 ble bruket kjøpt av Jørgen Larsen, husmann på Haslum. Hans oldebarn Karl Andreasen solgte det til Lars Imerslund i 1919. Oslo kommune overtok bruket i 1948 og benyttet det i driften av Dikemark sykehus. Gårdsbygningene ble fradelt i 1994 med bruksnr. 88/14.

I 1826 hadde gården 40 dekar innmark, 2 storfe, 3 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 1 hest.

Husmannsplass under Vestre Sebjørnsrud

Strømneshagen (første gang registrert 1839).