Seljefløyte
Seljefløyte er et folkeinstrument med lang historie i Norge. Som navnet tilsier lages den oftest av selje, men også andre typer vier fungerer bra, og på Vestlandet og Sørlandet skal rogn ha vært vanlig. Det er også mulig å bruke andre tresorter, som ask og gråor.
Seljefløyter lages på våren når sevja stiger og barken lett slipper. Det er da mulig å trekke barken av trekjernen. I den tjukkeste enden lager man et halvmåneforma lydhull før barken trekkes av. Hvis den oppbevares i vann kan den holde seg et par uker, men det er også mulig å tørke den og så bløyte den opp flere ganger. Det er svært enkelt å lage seljefløyter, så for mange barn har dette vært et første møte med fløytespill.
Normalt lages ikke seljefløyter med fingerhull. I stedet dekker man delvis hullert i enden, noe som forandrer tonen. Med litt trening kan man også bruke blåsestyrken for å bestemme tonehøyden. Ved å kombinere åpent og lukka rør får man en naturtonerekke som det kan spille melodier på. Dyktige fløytemakere klarer også å lage seljefløyter med fingerhull, slik at man får en full skala.
Blant de mest kjente musikerne som har brukt seljefløyte i nyere tid må vi nevne Eivind Groven og Steinar Ofsdal. Begge brukte ekte seljefløyter, og særlig Groven var god til å bevare fløytene slik at han kunne bruke dem gjennom mange år. Han gjorde flere innspillinger med seljefløyte, blant annet sammen med Ola Brenno som spilte langeleik. I 1927 ga han ut en avhandling, Naturskalaen, der han gikk vitenskapelig til verks med å beskrive fløytas tonalitet, spilleteknikk og formelbruk. Han stilte også opp på fjernsyn og radio og forklarte hvordan man lager seljefløyter, og regnes som helt sentral for at instrumentet igjen ble kjent. I 1950-åra ble det også stor oppmerksomhet omkring fløyta da Groven skulle legge ned en krans på Edvard Griegs grav på Trollhaugen. Han fikk da lånt seg en kniv, og lagde ei seljefløyte på stedet som han spillte på ved grava. Steinar Ofsdal begynte tidlig å bruke seljefløyte, og har hatt den med både på konserter og innspillinger. Andre musikere vi også kan nevne er Jan Garbarek og Yngvil Vatn Guttu, som begge har brukt den i jazzmusikk.