Seljestad skole
Seljestad skole i Harstad ble etablert i september 1912 med egen skolebygning for elever fra Harstadbotn og Seljestad. Skolen hadde tre klasserom, to i første etasje og ett i andre. Lars Mikkelsen, som senere ble lærer, hadde tegnet skolen. Før Harstad ble utskilt fra daværende Trondenes kommune som egen bykommune, gikk elevene fra Seljestad og Harstadbotn på skole i Harstad. Men etter sammenslåingen måtte Trondenes kommune finne annen råd for disse elevene. Løsningen ble Sama skole, som ble bygd det året. Det ble lang skolevei for elevene og problemer om vinteren, noe som førte til at det ble opprettet «vinterskole» i Harstadbotn med Johannes Bakken som lærer.
Da skolebygningen kom i 1912, måtte den få et offisielt navn og kretsmøtet fikk seg forelagt flere forslag: Seljestad og Harstadbotn, Frydenlund, Berglund, Myrvang (skolen lå på ei myr) og Sjønberg. Med ni mot åtte stemmer ble det vedtatt å kalle skolen Frydenlund. Men navnet fikk aldri gjennomslag blant folk, som kalte skolen for Seljestad og Harstadbotn skole. Etter hvert ble det bare Seljestad skole.
Kroppslig avstraffelse
I alle år frem til 1969 da det ble innført niårig grunnskole i landet, var kretstilsynet en sentral styringsinstans i skolens hverdag. På et kretsmøte på Seljestad 10. mars 1918 ble spørsmål om legemlig straff av elever tatt opp. Etter loven var det det kommunale skolestyret som avgjorde om slik straff skulle forekomme. Kretsmøtet sluttet seg til skolestyrets beslutning slik at slik straff ble lovlig, men når legemlig straff skulle anvendes, måtte det utføres i nærvær av to tilsynsmedlemmer. Slik avstraffelse av jenter over ti år var ikke tillatt. Man vet ikke om bestemmelsen ble satt ut i live, men allerede året etter ble ordningen avskaffet.
Tuberkulose
Folkesykdommen tuberkulose rammet både barn og voksne i skolekretsen, ofte med dødelig utgang. Hygiene var et stikkord i bekjempelsen. Vanen både i hjemmene og på skolen var at det sto en vannbøtte med en ause som alle drakk av, noe som ga basillene stor spredningsmulighet. Nå kom det drikkeapparater ved alle skolene. Smittefaren for tuberkulose var så stor at kretsstyret besluttet at årlige tilstelninger som juletrefester og basarer ikke skulle arrangeres.
Plassmangel
På begynnelsen av 1920-tallet hadde elevtallet økt så kraftig at mangelen på klasserom ble prekær. Ettermiddagsundervisning ble en midlertidig løsning. Den 16. september 1923 ble et skarpt brev sendt til Trondenes skolestyre, som ikke ville dele en andreklasse som hadde over 40 elever. Årsaken var nok offentlig fattigdom, som i de tider var et allment samfunnsproblem. Det var stor fattigdom også blant folk og fra enkelte kom det søknad om skolefritak fra foreldre som ikke hadde klær og sko til sine barn. Da ble det en sak for fattigstyret.
Lærerinner var ikke ønsket
Skolene var mannsdominerte. Da den første kvinnen skulle ansettes som lærer ved Seljestad skole, ble det stor motstand. «Lærerinner» ville man ikke ha. Da skolestyret, mot kretsstyrets vilje, ansatte en kvinne ved Seljestad skole, ble det sendt protestbrev til overtilsynet for skolene i Troms. Riktignok var kvinnen velkvalifisert, men det ble anført at det i skolestyret kun møtte to tredeler av det opprinnelige medlemstall og at ansettelsen var gjort med knepent flertall. Man forlangte fornyet behandling i skolestyret. I kretsstyret ble det foreslått å sende kvinnen et brev hvor det skulle fremgå at hun var ansatt mot kretsstyret vilje. Forslaget falt med en stemmes overvekt. Den første kvinnen som ble valgt inn i kretsstyret på Seljestad, kom i 1941.
Valg av målform i skolen
Mange lærere i distriktet var på 1930-tallet ihuga nynorskfolk som prøvde å overtale innbyggerne i skolekretsen til å velge nynorsk (eller landsmål, som det kaltes) som målform i skolen. Det lyktes de med i Melvik, Fauskevåg, Alvestad og Dale. På Lundenes ble det to stemmers overvekt for å beholde bokmålet. Ved Seljestad skole stemte 50 for bokmål og seks for nynorsk.
Krigsårene
Da de allierte troppene kom til Harstad 1940, ble skolebygningen benyttet som feltlasarett og ble påført store skader. Etter dette overtok tyskerne skolen til kaserne og satte opp to brakker på området. Undervisningen måtte da foregå i privathus. Det var skole annen hver dag og enkelte dager var det bare tre timers undervisning. Noen elever måtte gå til skolen i Kanebogen. I slike vanskelige tider sørget man for at elevene fikk tran på skolen og et måltid med havresuppe. Om vintrene ble foreldrene oppfordret til å sy lugger til ungene slik at de holdt seg varme.
En av elevene fikk seg en støkk i livet da han på skoleveien ble vitne til at en tysk vakt skjøt en fange.
Etter at tyskerne hadde kapitulert tok det to måneder før de forlot skolen, som da var i en elendig forfatning, blant annet med utøy som måtte røykes ut. Skolen var likevel reparert og klar til bruk ved skoleårets begynnelse i september 1945.
Bygging av gymsal
Tidlig på 1950-tallet kunne det bygges gymnastikksal på skoleområdet. Det skjedde ved at man bygde en etasje på sløydsalen. Gymsalen ble bare sju meter brei. For første gang i Sandtorg kommune fikk man tippemidler til dette prosjektet. Betingelsen var at salen også kunne benyttes til lag og foreninger etter skoletid, noe skolen bare motvillig gikk med på. Det var dårlig med større lokaler, og gymsalen ble som en storstue for Seljestad-området og det ble arrangert utallige fester, basarer og konserter der.
Seljestad skoles musikkorps
Tidligere skolestyrer Nils Torbergsen og lærer Øyvind Horsberg tok initiativ til å starte et musikkorps ved skolen, og 3. april 1952 var korpset en realitet. Horsberg ble den første dirigenten. I begynnelsen var det bare gutter som ble tatt ut til korpset. De ble plukket ut av Hjørdis Bergsås og Arne Schwer. Jentene kom etter hvert, og fra 1980 var det de som dominerte. Første offisielle opptreden hadde korpset 17. mai 1954. Flere skoler fikk korps. Harstad hadde fått sitt i 1951. Fra 1954 overtok Terje Rubach som dirigent for Seljestad skoles musikkorps og var stort sett dirigent sammenhengende til 1992. Han var da blitt en legende innen skolemusikken i Sør-Troms.
Resymé
- 1904: Elever fra Harstadbotn og Seljestad ble flyttet fra Harstad Folkeskole til Sama skole (som ble bygd det året med to klasserom).
- 1908: «Vinterskolen» på Seljestad ble nedlagt.
- 1912: Det første skolebygget ble tatt i bruk.
- 1913: Skolen fikk navnet Frydenlund.
- 1914: Småklassen hadde 36 elever.
- 1926: Sandtorg kommune ble utskilt fra Trondenes.
- Slutten av 1920-tallet: Første tilbygg på to klasserom.
- 1929: Den første «lærerinne» ble ansatt av skolestyret – tross sterk motstand.
- Midten av 1930-tallet: Tilvekst på to nye klasserom.
- 1937: Engelsk ble innført med start i 6. klasse.
- 1939: Bokmål ble vedtatt som skolens målform med 50 mot 6 stemmer for nynorsk.
- 1940: Skolebygningen ble okkupert, først av de allierte og deretter av tyskerne.
- 1941: Den første kvinnen ble valgt inn i kretsstyret.
- 1945: Skolebygningene satt i stand etter skadene fra krigen.
- 1952: Skolen fikk eget musikkorps, og første opptreden var 17. mai 1954.
- 1953/54: Det ble lagt vann- og kloakkledning langs Seljestadveien, Heggen og St. Olavsgate.
- 1954: Gymnastikksalen ble tatt i bruk.
- 1958: De første klasserommene i småskolefløya ble tatt i bruk.
- 1960: Rødskolen ble oppført. Forsøksordning med niårig skole.
- 1962: De tre siste klasserommene i småskolen ble bygd.
- 1964: Ungdomsskolen startet. Fløya ned mot Seljestadveien ble tatt i bruk.
- Skoleåret 1964/1965: Siste året for framhaldsskolen.
- 1969: Niårig grunnskole ble innført ved skolen.
- 2001: Rødskolen oppgradert.
- 2011: Riving av de gamle skolebygningene. Ny ungdomsskole klar. Idrettshall bygges.
- 2012: Grønnskolen revet.
Kilder
- Strandbu, Odd: Seljestad skoles historie – kompendium 42 sider.
- Wikipedia: «Seljestad ungdomsskole» Januar 2013.