Siggerudsaga
Siggerudsaga var en sag med en tilhørende husmannsplass under Siggerud. Den lå mellom Bråtetjern og Grønslettjern og utnyttet det rundt seks meter høye fallet mellom disse vannene.
Saga
Saga ble sannsynligvis etablert på 1500-tallet etter at de første vannsagene kom rundt 1520 og etterspørselen etter oppskårede bord økte, også internasjonalt.
Da de første vannsagene kom rundt 1520, fikk sagbruket en oppblomstring. Saga var en oppgangssag, drevet av et vannhjul og med blad av jern og med stålsatte tenner. Det er funnet et sagblad fra 1600-tallet i myra ved sagbruket. Maskineriet for øvrig var av trevirke. Saga på Siggeruud er omtalt allerede på 1600-tallet og fikk sagprivilegier for salg i 1740.
Senere kom det en turbindrevet sirkelsag.
Etter hvert kom det opp en rekke sagbruk i distriktet, og da ble det lagt skatt på sagene. Denne ble betalt i form av tømmer. Etterspørselen etter trelast på det europeiske markedet økte, og fra saga på Siggerud ble det transportert trelast til Drøbak, der hollenderne var store oppkjøpere.
Den store etterspørselen og med så mange sager ble utvirkingen av skogene så stor at den ble snauhogd.
Ny teknologi tidlige på 1900-tallet gjorde at selve bruket ble flyttet rundt 100 meter fra fossen som fortsatt var kraftkilden og den nye demingene ble bygget.
Ski kommune kjøpte opp saga i 1912 gjennom forkjøpsretten kommunen hadde til å kjøpe store skogeiendommer. Kjøpet ble ikke endelig ferdigstilt før i 1916 etter en avklaring i Høyesterett.
Saga ble lagt ned i 1943. Rester av selve bruket er borte etter at bygningene ble kjøpt opp i 1957 av en som ville drive en såkalt «hønefabrikk» på tomta. Vedkommende rev bygningene og solgte ut alt jern av verdi og rev bygningene og etablerte en ny grunnmur før prosjektet stoppet opp.
Eiendommen ble da tatt tilbake av kommunen.
I dag finnes kun rester av rørgata som førte vannet til turbinen og nede ved Grønslettjern finnes steinfundamentet etter turbinhuset.
Oppdemming
Opprinnelig gikk det bare en bekk forbi der hvor Bråtetjern ligger idag. Denne ble demmet opp, slik at det ble en dam med vann som ga kraft til å drive saga.
Tidlig på 1900-tallet ble det anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene.
I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at de bakenforliggende vannene Sværsvann, Svartkulp, Brokkenhustjern og Setertjern henger sammen som et vannspeil.
Isskjæring
Det var også isskjæring i Bråtetjern, Langen, Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.
Dagens vei
Dagens vei Siggerudsaga har navn etter saga og den tilhørende husmannsplassen som lå under Siggerud. Etter å ha vært en gårdsvei siden plassen og den tilhørende saga var i drift, ble den oppgradert da 2–3 eneboliger ble bygd i sørenden.
Kilder
- Siggerudsaga, Ski historielag
- Lars-Evan Pettersson: Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren : Beskrivelse av vassdragene i Østmarka og Sørmarka, side 23.