Sildesalaten

Sildesalaten var et kallenavn for unionsmerket som stod i kantonen eller det øverste hjørnet nærmest stangen i det norske og svenske flagget under personalunionen mellom Norge og Sverige. Unionsmerket ble innført i 1844 for å imøtekomme norske krav om likestilling i unionen.[1] Merket utgjorde det kvadratiske øvre, indre felt i Norges handels- og orlogsflagg. I svenske flagg var det tilsvarende feltet langstrakt, og merket fikk proporsjonene 5:4.[1] Med denne formen ble flagget også brukt som gjøs på begge lands marinefartøyer og som felles svensk-norsk unionsflagg for utenriksstasjonene.[1]

Både det norske og svenske flagget hadde unionsmerke, eller sildesalat som det ble kalt, øverst i venstre hjørne

Det var kong Oscar I som presset gjennom innføringen av unionsmerke i flagget, til tross for sterke protester fra svensk side. Dette ble det sett som en sidestilling av de to nasjonene og dermed et betydelig framskritt for Norge. Men både på svensk og norsk side var det misnøye med dette unionsmerket, og kallenavnet «sildesalaten» ble det nedsettende navnet på dette merket.[2]

Det svenske unionsflagget.

Økende misnøye med unionen mot slutten av 1800-årene førte til krav om «Det rene flagg» uten unionsmerke, den såkalte flaggsaken. Etter to stortingsvedtak som fikk kongelig veto, ble tredje gangs vedtak kunngjort som lov i 1898, og unionsmerket ble fjernet fra handelsflagget i 1899.[2] Det forble i Marinens orlogsflagg til 1905,[2] siden Grunnloven fastslo at dette skulle være et unionsflagg.[1]

Referanser