Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/2)
Skogvoll, gnr. 270 bnr. 2, er et gårdsbruk i Hamarøy kommune, tidligere i Tysfjord kommune.
| Skogvoll | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 270 |
| Bnr: | 2 |
Skyld og bruksnummer
- Gnr. 270 Bnr. 2 med 1,68 mark i skyld
- Matr.nr. 151 L.nr. 250 b med 2 ort 1 skilling i skyld
- Gammel skyld 1 bismerpund
Gårdshistorie
Som første part i gården ble lnr. 250 b Skogvoll solgt til Willum Jacobsen Lind i 1787. Eiendommen hadde da siden starten av 1600-tallet vært å regne for et selvstendig bruk under gnr. 270 Skogvoll. Lind-familien i Kjøpsvik bygslet gjennom de neste 60 årene jorda i Skogvoll bort til leilendinger. Først ved starten av 1850-tallet fikk lnr. 250 b sin første selveiende bruker. Dette kom i stand etter at Esaias Jensen i Tømmervik, 6 mars 1851 kjøpte gården på auksjon for 33 spesidaler. Eierforholdet ble kort, men Esaias hadde trolig ikke kjøpt eiendommen for leieinntekter, men til kontant fortjeneste. Det viste seg likevel at Skogvoll ikke var noen gullgruve, og Jensen måtte, 27. september 1852 se seg fornøyd med å selge bruket til Andreas Jensen for samme sum som han selv hadde betalt, 33 spesidaler.
Andreas Martin Jensen f. ca 1821, var sønn av Jens Eriksen, og hadde vokst opp i Skogvoll. Andreas ble gift med Dorthea Gabrielsdatter f. ca 1827, fra Botn. Etter å ha tatt over bruker i Bessfjorden ble paret foreldre til barna; Bergitte ca. 1851, Bertheus Martinius f. 1854, Johan Gunder f. 1855, Andrine Martine f. 1857, Magdalene Dorthea f. 1859, og Dortea Marie f. 1865. Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 forteller at familien drev lnr. 250 b med 30 mål dyrket åker og eng. Dette inkluderte kornland og en potetåker hvor det ble sådd henholdsvis 1 tønne korn og satt 4 tønner poteter. Disse ga henholdsvis 5 og 6 fold. Av fôr kunne gården oppdrive nok høy til å fø 1 hest. 3 kyr og 6 sauer. Folketellinga for 1865 beretter om tilsvarende størrelse på både buskap og produksjon fra åkrene. Her får vi også vite at Andreas Jensen, i likhet med de fleste andre bønder i Tysfjord kombinerte gårdsdrift med fiske.
I 1875 ble Andreas enkemann etter kona Dortheas bortgang. Etter denne tid lot han barna i stadig større grad overta deler av det harde slite på gården. Selv la han større vekt på fisket på heimsjøen. Folketellinga for 1875 opplyser at husdyrholdet i denne perioden besto av 1 hest, 2 kyr, og 10 sauer, mens det ble sådd 1 tønne bygg og satt 4 ½ tønne potet.
Vi har ingen opplysninger om årstallet for Andreas Jensens bortgang, men i løpet av 1880-tallet ble drifta av bnr. 2 Skogvoll fullstendig overtatt av sønnen Johan og dattera Bergithe. Johan forble ungkar hele sitt liv, mens Bergithe giftet seg med Andreas Kristian Andreassen f. 1837, fra Øksengård i Saltdalen, i 1889. Sammen fikk de et eneste barn, sønnen Danker Anton, som ble født i 1890. Familien skulle følges av stor ulykke i de kommende år, og i 1899 gikk Andreas Andreassen bort. I folketellinga for 1900 finner vi dermed at Bergithe og sønnen Danker var de eneste beboerne på bnr. 2. I 1909 gikk også sønnen Danker bort. Bergithe valgte derfor å inngå ekteskap med Sandrup Jacobsen på Storjord. Bryllupet fant sted i juli 1910, men allerede i august var Bergithe død. Uten gjenlevende arvinger ble skjøtet på eiendommen derfor overført til enkemannen, som to uker før hennes bortgang ble oppført i konas testamente.
Skogvoll i den nyeste tid
Ved folketellinga i 1910 var enkemann Sandrup Jacobsen bosatt på bnr. 2 sammen med tjenestejenta Jensine Danielsen, datter av Daniel Pedersen på bnr. 1. Paret skulle senere gifte seg og stifte ny familie på Storjord. Innen den tid ble Skogvoll solgt til Julius Edin Johansen fra Botn. Julius f. 1883, ble i 1913 gift med Anna Sørensdatter f. 1893, fra Botn. På bnr. 2 ble paret foreldre til barna; Olaf Johannes f. 1914, Ragna Johanne f. 1916, Arvid Edvin Julius f. 1918, Milly Sofie f. 1921, Johan Sigurd f. 1923, Kitty Ingebjørg f. 1926, og Borghild f. 1929. De påfølgende tiårene ble preget av befolkningsvekst, noe som måtte kompenseres med frigjøring av flere nye eiendommer. 12. september 1928 ble bnr. 4 Skogly skilt ut fra hoved-bruket med 0,15 mark i skyld. Neste deling ble foretatt 22. oktober 1943, da bnr. 6 Solvang ble skilt ut med 0,25 mark i skyld.
Julius Skogvoll satt som eier av bnr. 2 fram til 3. juli 1948, da han solgte skjøtet på eiendommen til sin sønn Olaf Skogvoll for 2500,- kr. Olaf ble gift med Dagny Hansen f. 1918, fra Ibestad, i 1939. Sammen fikk de barna; Hermod Ole Harald f. 1939, Jan Arild f. 1942, Hermod Ole Harald f. 1945, Oddny Irene f. 1948, og Dagfinn Olav f. 1954. 5. november 1952 fikk Olaf skilt ut bnr. 11 Dalsmo ut fra hoved-bruket med 0,05 mark i skyld. Dette var bare den første av en lang rekke skylddelinger i de kommende tiårene. I 1974 ble Olaf og Dagnys sønn Jan A. Skogvoll eier av bnr. 2 i Skogvoll. I matrikkelen for 2009 sto han fremdeles oppført som eier av den nå 0,11 mark store eiendommen.
Se også
|
Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/2) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |