Skolehistorien for Vang (Hedmark)
Skolehistorien for Vang i Hedmark er en oversikt over blant annet undervisning og skolekretser i tidligere Vang kommune, fra 1992 en del av Hamar kommune.
Den tidligste undervisning
Går vi langt tilbake i tid, lå den gamle kaupangen på Storhamar på Vangs grunn. Her ble det på 1300-tallet opprettet klosterskole eller presteskole. Skolen var en høyere latinskole for noen få elever med sikte på å gi presteutdanning. Etter bispesetets fall ble skolen i 1584 flyttet til Vangskirka og drevet der noen år før den ble flyttet til Oslo i 1602.
Konfirmasjonen ble innført i 1736. Før dette var det en begrenset form for undervisning. Etter reformasjonen i 1536 ble de danske kirkelover innført i Norge som påla både prest og klokker å undervise «det unge bondefolk» i barnelærdommen en gang pr uke. Vanligvis foregikk undervisningen i eller ved kirka på søndager. Dette ble etterhvert utvidet noe. Og det ble så tidlig som i 1683, etter en testamentarisk gave, bygd en liten skole ved kirka. Dette var en ren kristendomsundervisning og ingen opplæring i lesing og skriving.
På begynnelsen av 1700-tallet kom det initiativ fra presten i Vang på å få forståelse for at det var viktig at barn kunne lese og det var noe omreisende undervisning. Det var også ønsker om en fast skoleholder både i hovedsognet og i annekset Furnes.
Omgangsskoletida
I 1739 kom imidlertid «Forordning om Skolerne paa Landet i Norge, og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde». Med dette var den første grunnsteinen i vårt offentlige skolevesen kommet på plass. Det ble her bestemt at alle barn på landet skulle gå på skole. Undervisningen kunne enten skje fra fast skolebygning eller omgangsskolen.
Lærerens oppgave var først og fremst å lære barna å lese, men om foreldrene ville det, også skriving og regning. Men innholdet var kristendomsundervisning.
Men det viste seg vanskelig å følge opp den nye lovgivningen og det måtte gjøres tilpasninger. Ingen av bygdene på Hedmarken fikk fastskole i egne skolebygninger, men det var forbedringer ikke minst med egne skoleholdere. I Vang skulle det være fem skoleholder, «tre i Hovedsognet, nemelig for Vangs- og Skattumsfjerding, en for Hommelstad Fjerdingen, en for Vallums Fjerdingen og 2 for Furnes Annex» Men det tok lang tid før en fikk skolevesenet til å fungere.
For å gjøre skolen bedre laget biskop Bech i 1806 fastere planer hvor det bl a het at «ethvert barn kunde hver 4. uke nyte undervisningen» Det ble i 1807 bestemt at det skulle være fast skole ved hoved- og annex-kirka. Resten av bygda måtte greie seg med omgangsskole som før, men nå ble hvert skoledistrikt delt i 4 eller 5 roder. Men det tok tid før det var bevilgninger til å gjennomføre planene.
I 1827 kom det en ny skolelov. Det viktigste nye var at loven inneholdt klare minimumskrav. Det var skoleplikt fra 7-års alderen og elevene skulle ha minst 2 måneders skoletid i året. Fagkretsen skulle omfatte: - Læsing, forent med Forstandsøvelser - Religion og Bibelhistorie, efter de anordnede Lærebøger - Sang, efter Psalmebogen - Skriving og regning
Den første egentlige skolebygning sto ferdig ved hovedkirka i 1829. Opptaksalderen her var satt til 10 år. Det var plass til 16 elever og de måtte betale for skolens drift. Utenom fastskolen hadde bygda 768 skolepliktige barn. Disse fikk undervisning i omgangsskoler. Undervisningen foregikk på hele 35 garder. Forholdene i disse skolelokalene var krevende. Skolen var først og fremst en kristendoms- og puggeskole med mål om å slippe fram for presten ved konfirmasjonen.
Fra omgangsskole til faste skoler
I 1860 kom det en ny skolelov som i realiteten krevde at det skulle bli faste skoler. Formålsparagrafen innebar at det skulle gis både kristelig og borgerlig undervisning. Selvom kristendomsfaget fortsatt sto i en særstilling var det gitt rom for andre fag. Barna var skolepliktig fra de var 8 år og normalt til de var konfirmert. Undervisningstida var som hovedregel 12 uker i året.
Økonomisk innebar 1860-loven noe nytt. Den slo fast at staten hadde økonomiske forpliktelser også overfor almueskolen, slik at kommunene kunne søke statlig tilskudd til sin skoledrift.
Det var imidlertid ikke mulighet til å bygge egne skolehus med en gang og en satset på å få leie lokaler. Men en fikk kretsinndeling med 7 skolekretser med følgende undervisningssteder: 1 Tommelstad, 2 Skolelokalet ved Vang klokkergård, 3 Vold, 4 Opstad, 5 Kjøs, 6 Østre Ås og 7 Nedre Dalby.
Fra 1862 fikk kretsene følende navn:
1. krets kalles først Kluge krets, senere Haugli(1865) og så Solvang.
2. krets er området rundt hovedkirka, og den får tidlig navn Kirkekrtsen. Ridabu fra 1955.
3. krets blir tidlig Farmen krets. Senere ble skolen flyttet og ble Lovisenberg krets.
4. krets kalles først Ålstad, men med egen skole kommer navnet Skramstad.
5. krets benevnes først Opsahl eller Opsahl-Lunden. Senere Lunden etter skolestedet.
6. og 7. krets blir ofte kalt Kirkeby og Dufset skoledistrikt. Senere får vi navnene Veståsen og Øståsen
8. krets kalles Tomter krets, men blir senere endret til Ingebergbakken etter skolestedet. Senere Ingeberg.
Dette er kretser vi kjenner igjen fram til ca 1950, se kart fra 1937. Vang omfattet fram til 1892 også Furnes. Dette området er omtalt i boka, men ikke her. Opprinnelig hadde en bare Solvang skole i byggesonen rundt Hamar by. Her hadde en stor befolkningsvekst og en fikk etterhvert Fredvang skole(1910) som ble avløst av Rollsløkken skole(1923) og Storhamar skole(1914).
Kirkekretsen hadde hatt fast skolelokale fra 1829. Haugli var den første av de nye skolestedene som fikk nye skolesteder i 1865 (Lag link til skilt) Deretter gikk det slag i slag utover 1860 og 70-tallet. Disse skolebyggene ble i stor grad avløst av nye skolebygg på 1890-tallet. Idag står disse byggene igjen på Skramstad og Østås. De skolene som ble opprettholdt fikk nye bygg etterhvert etter 2. verdenskrig.
Videregående undervisning
Skoleloven av 1860 brakte med seg forordning om «Høyere almueskole» Det var ikke plikt til å opprette slike skoler, men skolekommisjonen burde, «hvor dette finnes hensiktsmessig» arbeide for opprettelse. I Vang ble det i 1875 satt igang høyere almueskole med lokaler på Nyhus like ved Vangskirka og skole- og herredslokalene ved Furneskirka. Fra 1879 til 1893 leide en lokaler på Vestre Tomten under Hafsal til skolen (Lag link til digital bygdebok) Fra 1894 ble den flyttbare amtskolen lagt til bygda, og i 1897 opprettet Vang og Furnes en felles fortsettelsesskole.
Da Vang høyere allmueskole ble nedlagt i 1893 opprettet lærer Even Skraastad ganske umiddelbart Vang private middelsskole. Den hadde først lokaler på forsamlingslokalet ved Nashaug, men fra 1897 flyttet den til egne lokaler på Uranienborg. Dette var en pensjonatskole med elever fra mange kommuner. Senere ble Hamar Katedralskole stedet for høyere utdanning for de vangsokninger som ønsket det og hadde råd til det.
Men litt mer som en kuriositet. Så lå Sagatun Folkehøgskole i Vang rett utenfor bygrensa i Hamar.
Utvikling på 1900-tallet
Det skjedde en stor utvikling på 1900-tallet med nye skolelover og forordninger. Det gjelder både skolens innhold, fagplaner og bemanning. Det kom også nye skolebygg til avløsning av byggene fra 1890-tallet. Ridabu var først ute i 1955.
Ny krav og endrede folketall medførte diskusjoner om kretsinndeling og nedlegging av skoler. Dette innebar at Østås krets ble overført til Lunden krets i 1949. Vestås skole ble slått sammen med Ingeberg skole i 1965 og Skramstad skole ble slått sammen med Lunden skole i 1966. Skramstad skole var deretter spesialskole og senere ombygd til barnehage. Etter dette er det bare foretatt mindre endringer i kretsgenser særlig i øvre Veståsen og i Vangliområdet.
Utbyggingen på Prestegardsjordet hadde medført press på skolekapasiteten. Samtidig gikk elevtallet på Farmen skole ned. Det ble derfor besluttet å bygge ny skole nærmere Hjellum, Lovisenberg skole. Denne skolen ble tatt ibruk i 1971 og fungerte delvis som en avlastningsskole for Ridabu skole som felles krets med flytende grenser.
Det kom ny lov om folkeskolen i 1959. Den fjernet de store ulikhetene mellom by- og landsskolen. Den største forskjellen var undervisningstida som medførte betydelig økning for landsskolene og at det ble slutt på at elevene gikk annenhver dag på skolen. Det som ble mest omdiskutert var muligheter som kommunene fikk til å søke om forsøk med obligatorisk videregående skole, ungdomsskoler. Vang kommune var den 4. kommunen i Hedmark som søkte og innførte dette fra 1962. Ungdomsskolen ble bygget på Ener.
Det er en folkehøgskole i Vang, Toneheim folkehøgskole.
I 1991, det siste året før kommunesammenslutningen hadde Vang følgende skoler:
Barneskoler
Ridabu
Solvang
Lovisenberg
Ingeberg
Lunden
Ungdomsskole
Ener
Etter kommunesammenslutningen i 1992 har det foreløpig (2023) ikke skjedd skjedd store endringer i skolestruktur. Det viktigste er at elevene på Solvang er overflyttet fra Ener Ungdomsskole til Børstad. Det ble ellers gjort mange tiltak på skoleanleggene tilknyttet 6-års reformen, men ikke kretsgrende endringer. Det er ellers nye skolebygg på Ener og Lunden.