Skreiens musikkforening
Skreiens musikkforening ble dannet i Skreien i Østre Toten januar 1924 av Arthur Thorud, Kasper Heggerud, Harald Faraasengen, Alfred Faraasengen, Arne A. Owren og Kolbjørn Owren.
I 50-årsberetningen fra 1974 kan man lese at det også fantes en musikkforening i Skreien fra ca. 1889 til 1902-1903. Denne hadde etter innhentede opplysninger følgende medlemmer: Johan Rødningsbystuen (musikkorporal og dirigent), Ole Kristian Faråsengen, Martin Karlsen Rødningsbystuen, Johannes Rødningsbystuen og Ole Østby (Byvegen). Det påpekes at dette korpset ikke kunne regnes som noen forløper for den nåværende musikkforeningen, men likefullt som nyttig kunnskap om musikkhistorien i Skreien.
Oppstart
Det var Alfred Faraasengen som kastet fram en idé om å starte et musikkorps i Skreien. Arthur Thorud ble deretter forespurt om han hadde nok fingre til å bruke et instrument. Han hadde vært så uheldig å komme bort i en snekkermaskin og fått den ene hånda ødelagt. Arne A. Owren ble truffet på veien ved Overn, og han var interessert i å bli med. Likeledes ville også Harald Faraasengen og Petter Rolijordet være med. Det ble bestemt at første møte skulle holdes på Majersveen hos Alfred Faraasengen. Johannes Buskum ble innkalt til dette møtet. Herr Buskum hadde spilt og vært borti noter før, så han skulle være instruktør i begynnelsen. Buskum skrev opp noen skalaer, og han hadde med seg noen instrumenter som de andre fikk prøve. Disse hørte en gammel musikkforening i Lensbygda til, hvor Buskum hadde vært med.
Etter ytterligere noen møter i den rykende ferske musikkforeningen, ble det lagt fram forslag til lover av Johs. Buskum og Johs. Heggerud, far til Kasper Heggerud. Disse ble godkjent av samtlige medlemmer.
Lover
Slik lyder foreningens første lover.
§1. Skulle nogen av foreningens medlemmer utgå av foreningen, skal instrumenter og noter med videre, helt tilhøre foreningen. De medlemmer som utgår har ikke noget krav på instrumenter, noter eller utlagte penger, heller ikke om det skulle være noget i musikkforeningens kasse, dog kan de gjenstående medlemmer i foreningen avvike en del fra denne siste pasus om de dertil finder grund.
§2. Hvert medlem av foreningen er helt ansvarlig for sitt utleverte instrument og noter, i fall det ved uforsiktig behandling, helt eller delvis ødelegger sitt instrument eller noter. Erstatning skjer på egen regning.
§3. Der velges en bestyrelse på tre-3 medlemmer der fungerer i to-2 år, dog utgår en-1 av bestyrelsen ved loddtrekning etter ett års forløp, og siden etter tur de som har fungert lengst.
§4. Av bestyrelsen velges formann, nestformann og kasserer.
§5. Innkjøp av instrumenter er vi blitt enige om å gjøre på følgende måte: Der innkjøpes av brukte instrumenter, 1. Ess Kornett, 1. B Kornett, 2. Althorn, 2. Tenorer og 1. Tuba, samt noter der inngår i samme handel for til sammen kr. 425,-, der tilveiebringes ved at hvert medlem innskyter kontakt kr. 10,-, samt et akseptlån i Totens Sparebank stort kr. 200,-. Dammen i januar 1924.
Det ble på samme møte vedtatt å sette en straffebot for de som ikke møtte til øvelser uten gyldig grunn. Boten lød på en liter sprit. Øvelser ble regelmessig holdt hver søndag.
Den 8. juni 1924 opptrådte Skreiens musikkforening sammen for aller første gang på Lindholm i Lensbygda, ifølge 50-årsberetningen etter å ha testet vidundermiddelet "ammasjør". "Ammasjør" var å få tak i på flasker, og skulle etter sigende ta bort nervøsitet.
I 1926 spilte Skreiens musikkforening til sin aller første 17. mai iført helt nye musikkluer, og i de neste årene hadde den ferske musikkforeningen en håndfull opptredener rundt om på bygda hvert år.
Etter noen stille år fra 1929 og utover 30-tallet ble 1936 en milepel i Skreiens Musikkforenings historie. Foreningen var i desember 1935 med og stiftet Vestoppland Musikkforbund, og nå skulle den få anledning til å komme sammen med andre foreninger for å dyrke felles interesser, der målet var å holde musikknivået så høyt som mulig. Den 21. juni 1936 holdt Vestoppland musikkforbund sitt første stevne på Biristrand, og Skreiens musikkforening deltok.
Det ble nok en stille periode for musikkforeningen i årene mellom 1938 og 1942, med få opptredener.
Skreiens musikkforening i krigsårene
I 1942 begynte foreningen å komme i gjenge igjen med faste møter, men offentlig var det vanskelig å opptre på grunn av myndighetenes restriksjoner. Året 1943 gikk også forholdsvis bra, og Skreiens musikkforening skulle arrangere Vestoppland Musikkforbunds stevne for første gang. Skreia ble valgt som stevnested, og det var ca. 3000 mennesker som overvar konserten. Været var strålende og da det i denne tida var lite av andre fornøyelser, møtte publikum derfor tallrikt frem.
Foreningen hadde inntil 1944 hatt en omflakkende tilværelse med leie av øvelsesrom på forskjellige steder i Skreien, blant annet på Olstad. Tanken på om det ikke snart kunne være på tide å få sitt eget øvelseslokale dukket opp. Det var et gammelt tømret trehus på Valby i Skreien til salgs til nedriving, og man ble enig om å kjøpe dette huset og sette det opp igjen. Av Emil Rødningsby fikk foreningen kjøpt tomt like ved veien ved Vestre Rønningsby, og her ble så huset satt opp igjen. Huset ble i stor grad bygget på dugnad, og lokalet fikk navnet Solgløtt. Harald Faraasengen, som hadde vært formann under hele krigstiden, var primus motor for lokalet.
Året 1945 ble et gledesrusens år for mange, også for de som syslet med musikk. En kveld i mai (7. mai) ble det sendt ut en ordre om at musikkforeningen skulle møte på Solgløtt så snart som mulig. Fred i Norge skulle feires med musikk i gatene.
I 1948 kjøpte musikkforeningen det nylig nedlagte Skreiens meieri, og brukte huset til påbygging av Solgløtt. Lokalet ble senere utleid til møter og tilstelninger, i tillegg til å fungere som øvingslokale.
50-, 60- og 70-årene
Dette ble jevne, gode år for Skreiens musikkforening. Lørdag 8. mars 1969 var Solgløtt pyntet til fest. Foreningen hadde nå rundet de 45 år og dette måtte markeres. Arne A. Owren, Arthur Thorud og Kolbjørn Owren ble her utnevnt til æresmedlemmer av foreningen. Et morsomt innslag litt utpå kvelden, var at foreningens stiftere unntatt Arthur Thorud, som dessverre var fraværende grunnet sykdom, spilte opp til dans på de instrumentene de hadde hatt fra begynnelsen.
I nyere tid
70 og 80-tallet var glansdager for musikkforeninga, med over 60 medlemmer på det meste. På tross av god økonomi, eget øvingssted på Solgløtt og flere aktiviteter og konserter som skulle lokke musikere til korpset, falt likevel medlemstallet utover 90- og 2000-tallet. Foruten i krigsårene, spilte Skreiens musikkforening på 17. mai hvert år fra 1925. De spilte både på Lena og Skreia, samt noen steder i Lensbygda og Skreien. I 2017 måtte korpset imidlertid melde avbud til 17. mai-feiringa. Stadig færre medlemmer og stadig høyere snittalder var årsaken til avbudet.